Nye takter

Ikke egentlig så deilig å hate

VOLUM 11: To år etter utgivelsen av Ed Sheerans album «÷» (også kjent som «Divide»), er det fortsatt et av verdens mest populære. Det er på tide å innse at dette ikke er helt ufortjent.

Det hører med til jobben som verdens mest populære artist å være verdens mest utskjelte artist også. Vil du være med på leiken må du tåle steiken. Derfor er Ed Sheeran en av de mest mislikte skikkelsene i poplivet. Jeg synes bare det er blitt veldig vanskelig å hate ham så intenst som det forventes av musikkritikere.

«÷» kom ut 3. mars 2017. To år etter ligger den fortsatt høyt på listene over de mest populære albumene, hjemme i England, i USA og her i Norge. Mange andre store superstjerner har kommet med nye album i mellomtida, noen av dem har midlertidig plassert Ed Sheeran på listene, men gitt tapt igjen i det lange løp. Ed Sheeran har rett og slett vært verdens største artist de siste årene. En mann som står der med kassegitaren, på de aller største fotballplassene, og ser ut som en hobbit som synger følelsesladede viser helt alene. Han klarer seg faktisk helt utmerket, uten drahjelp fra forståsegpåerne. Egentlig veldig fjernt fra den alminnelige tidsånden lydmessig, men likevel med sanger som appellerer i det vide og brede.

Mer fra Volum 11: Siste plate solgt på HMV

«÷» ble belønnet med en 4-er her i avisa, dagen etter anmeldelsen. Jeg kan likevel ikke svare på hva det mangler, på sine egne premisser. Jeg fikk dette kanskje litt i vrangstrupen med åpningslåten «Eraser», der Sheeran synger, nei, rapper «I used to think that nothing could be better than touring the world with my songs/I chased the perfect life, I think they painted it wrong/I think that money is the root of all evil and fame is hell». Sanger om hvor for jævlig det er å være berømt kan være ganske plagsomme, og dette var ingen overbevisende måte å komme tilbake på, etter den selvpålagte tenkepausen. Nå skadet ikke denne vurderingen albumets anseelse, verken i Norge eller internasjonalt. Hjemme i Storbritannia gikk alle de 16 sangene fra deluxe-utgaven av albumet inn på den britiske Top Twenty uka etterpå. De måtte endre reglene for singellista etterpå.

«Nok en dølling», sto det i den første anmeldelsen av Ed Sheeran i Norge, i 2011, i VG. Vi anmeldte den ikke i det hele tatt selv, så vi var ikke bedre her i huset. «Klisjeen om kassegitar-tullingen på nachspiel eksisterer fortsatt. Han har bare blitt en dødssvær tenåringshelt», sto det på nettsidene til NRK P3 etter Hovefestivalen i 2012. Nå hadde de «kjedelige» sangene til Ed Sheeran begynt å gjøre ham til popstjerne.

Saken fortsetter under bildet.

Ed Sheeran etter at han ble utnevnt til Member of The British Empire av Prince Charles på Buckingham Palace i 2017. FOTO: JOHN STILLWELL/AP/NTB SCANPIX
Ed Sheeran etter at han ble utnevnt til Member of The British Empire av Prince Charles på Buckingham Palace i 2017. Foto: John Stillwell/AP/NTB scanpix

Les også: Bylarm-hederspris til Dagsavisens Geir Rakvaag

Tidligere i 2012 hadde en konsert i Oslo blitt flyttet opp fra John Dee til Rockefeller. Dette samtidig med at han ble kåret til beste nykommer og beste mannlige artist under Brit Awards (den britiske Spellemannprisen). Når han først var på veien stakk han innom NRKs «Sommeråpent» fra Operataket, og bidro til feriekosen med «The A Team» – den gripende fortellingen om unge med tunge narkotikaproblemer. Senere denne sommeren brukte Billy Bragg denne sangen til å minne oss om at det fortsatt finnes populære protestsangere i verden. Fortsatt var jeg ikke imponert.

Vi brydde oss fortsatt ikke om å skrive mer om Ed Sheeran her i avisa. Ikke før han kom med albumet titulert med gangetegnet «X» i 2014, da han innkasserte en lunken 3-er.

Jeg ble ikke imponert av Ed Sheeran før han i påvente av det seneste albumet ga ut singelen «Mansion On The Hill» tidlig i 2017. Innholdet satte fantasien så godt i sving at det ble en helsides anmeldelse: Hvordan ville det egentlig gå når de gamle vennene møtes igjen, de som vokste opp med billig sprit men ikke har kastet opp på lenge, en som selger klær, en som jobber nede ved kysten, han som ikke vet hvordan han skal klare seg, han med broren som døde, han som er gift for andre gang, han som har to barn men bor alene – og han som kommer tilbake som verdens største popstjerne, som har verden som lekegrind, Taylor Swift som sin største fan, som sikkert spanderer drikke på alle når de møtes igjen, kanskje eier det omtalte slottet på høyden nå, og kanskje kan kjøpe den store solnedgangen i refrenget? Sin egen rolle tenker ikke Ed Sheeran på, der han kjører hjemover mens han synger «Tiny Dancer», bare hvor viktig den gamle tida var, og fortsatt er for ham. Sånt som vi alle blir nødt til å ta inn over oss, på godt og vondt, av og til. Den andre singelen som kom samtidig, «Shape of You», var jeg mindre imponert av. Den har vel vært verdens mest populære sang de siste to årene?

Begge disse helt forskjellige sangene er med på å gjøre «Divide» til et svært variert album. Den soulaktige «Dive» viser at han både kan lage gode sanger, og synge dem med innstendig overbevisning. «Perfect» er Sheerans «Wonderful Tonight», og «Hearts Don’t Break Around Here» er også en ballade godt over gjennomsnittet. «Galway Girl» er et tjo-og-hei-nummer, om ei dame han hadde så morsomt med at han lovet henne å få være med i en sang. Uforpliktende moro, uten at det er noe galt i det. Det er også lett å like den forsmådde harangen «New Man», om den nye mannen som kanskje ikke er så stor stas som hun liker å tro. Sheeran viser enda flere sider av allsidigheten, der han leker med afrikanske takter og tonen i «Bibia Be Ye Ye», og enda en stor irsk romanse, nå knyttet til hans egen familiehistorie, i «Nancy Mulligan». «Divide» er rett og slett full av fengende sanger som høres ut som de er laget av helt forskjellige artister. BBCs Top Twenty ble neppe et ensformig radioprogram, selv om Ed Sheeran hadde alle disse 16 hitlåtene samtidig.

Les også: Gyllene Tiders siste sommertider

Ed Sheeran hadde en hit med «River» sammen med Eminem i 2017. I fjor kom «Amo soltante te» med Andrea Bocelli. «Shape Of You» fikk en remiks av Stormzy. Han har også komponist-credit for «Eastside», med Mac Marco, Halsey, Khaled og Cashmere Cat – kanskje fordi deler av denne ligner veldig på «Shape Of You». Andre samspill i fjor inkluderte countryartistene Keith Urban og Tim McGraw, men også det tunge reggaesporet «Woman Like Me» med Little Mix og Nicki Minaj. Det er en så suveren sjangeroverskridende virksomhet som det aldri har vært sett maken til.

Ed Sheeran er på turné til langt over sommeren, men har foreløpig ikke annonsert nye opptredener i Norge. Han gjør et par konserter i Danmark i juli, i Tusindårsskoven i Odense, to andre på flyplassen Malmi utenfor Helsinki (kapasitet 60.000 pr. konsert), og to på fotballplassen Laugardalsvöllur i Reykjavik i august, rene intimkonserter, med plass til bare 25.000 hver kveld. Turneringen førte til at han ikke kunne være til stede i London da albumet «÷» ga ham Brit-prisen for «global success» for andre år på rad. Vi tar den siste opptellingen for historien så langt: «Divide» har altså 104 uker på den britiske albumlista nå. Debuten «+» har vært der i 357 uker. «X» som kom innimellom har foreløpig 244 uker på lista. «Lett forglemmelig», skrev jeg om dette da det kom. Det kan hende jeg tok feil.

Mer fra Dagsavisen