Ikke bare tyll - og ikke bare tull

Fordelen med å bo på landet er visst at man har plass til å ta vare på alle slags merkverdigheter. Øystein Sunde har tørket støv av gamle klenodier fra loft og garasje, og viser dem fram på Popsenteret i høst. Utstillingen burde imidlertid komme med en advarsel: Alle de merkverdige påfunnene til Sunde kan overskygge at han egentlig er musiker! En veldig flink én også.

Blandede følelser

Derfor kommer heldigvis alle platene hans endelig i digitale utgaver, også for strømming på Wimp. De fem første albumene kommer attpåtil på CD for første gang, og på LP for første gang på en halv mannsalder.

- Det er med blandede følelser jeg hører dette igjen. Det er slik med humor at ikke alt står seg like godt. Det er få forunt å lage ting som er morsomt etter mange år, sier han.

Vi må nesten minne ham om at musikken i seg selv holder seg utmerket godt, uten humoren. Sunde er morsom nok, men han kunne klart seg selv uten godt humør?

- Det ene har nok gått på bekostning av det andre. Jeg kan bare ikke spole tilbake og begynne på nytt nå. Jeg kunne gått andre veier og kanskje blitt en habil flatpicker, sier han, og viser til fingernemme spillestilen fra bluegrassmusikken. Som Øystein Sunde er en av de fremste norske eksponentene for, selv om han gir den sin egen vri. Det har ikke vært laget mange sanger som sier mer om Norge i moderne tid enn «Han hadde båt» fra 2009. Dette fikk vi ikke fortalt ham under vårt hektiske møte under presentasjonen på popsenteret i går. Det er ikke så lett å intervjue folk med 20 fotografer i nakken. Interessen for Øystein Sunde er fortsatt upåklagelig.

Høyt tempo

- Bluegrass er jo i støtet nå, men jeg har vært innom mange andre musikkformer også. Jeg har valgt musikk etter tema i sangene, forklarer han. Og det er klart, skal musikken holde tritt med ordleken til Sunde er tempoet i bluegrass omtrent det eneste som nytter.

Øystein Sundes debutalbum «1001 Fnatt» kom i 1970. Tittelen introduserer ordspillene som det skulle komme mange av i historiens løp, men det musikalske gjenhøret antyder at dette er hippere i dag enn det framsto som den gangen. Instrumentalen «Sykkeleiker» minner for eksempel om en Grateful Dead-jam. Åpningslåten var «Seks dager på veien», «Six Days On The Road», som Flying Burrito Brothers hadde framført på den beryktede Altamont-festivalen året før. Sunde gjør den lettere til sinns, men hele albumet høres ut som en hyllest til den store, amerikanske musikktradisjonen. Satt inn i en norsk virkelighet. Rappkjefta klassikere som «Jaktprat» og «Super SS rally GT fastback hardtop sprint» kommer også fra gode tradisjoner.

- Det er en tradisjonell måte å spille på, en talking blues, et komp som man prater til, som ble brukt av både Woody Guthrie og Bob Dylan, forklarer Sunde.

Det sterkeste minnet

På gjennombruddsalbumet «Det året det var så bratt» fra 1971 videreutviklet Øystein Sunde sin høyst personlige vri på de gode amerikanske tradisjonene. Her finner vi også «Fenderslåtten». En lokal klassiker for fuzzgitar, som har sin egen historie. Sunde hadde fått loddet seg en «limiter», en liten effektdings for gitaren. Som mora hans uheldigvis kom til å tråkke på med stiletthæl før den var tatt i bruk. Sunde plugget inn likevel.

- Ut av høyttaleren kom et vræl som overgikk alt jeg før hadde hørt. Stratocasteren ble et villdyr mellom hendene mine, forklarer han i utstillingen på Popsenteret.

Blant de fem første albumene som endelig er å få hørt igjen, er «Klå» fra 1974. Med munnen til Sunde plastret over på coveret. For dette var et instrumentalalbum, med melodier fra «Valdresmarsjen» til «Glade jul», og det meste det var plass til innimellom. Likevel utført med best tenkelige smak.

Høydepunktet i Øystein Sundes karriere kom likevel noe senere i karrieren. «Med Kjekt å ha» i 1989. Med mange av Nashvilles fineste musikere. Som Jerry Douglas på dobro. Han har spilt på plater med alle sammen, Emmylou Harris, Dolly Parton, Alison Krauss - og altså Øystein Sunde.

- Jeg må gi Jonas Fjeld æren for dette, han bodde i Nashville og la alt til rette. Jeg må si at den innspillingen er det sterkeste minnet fra hele karrieren min, forteller Øystein Sunde.

Utstillingen på Popsenteret åpner lørdag

kl. 12. Barn kan bygge sine egne instrumenter og bli med på minikonsert med Sunde selv

kl. 14. Gitarkameratenes nye show har premiere på Dizzie Showteater 14. september.