Hyller Joni i Operaen

Oslo Jazzfestival åpner søndag med en stor hyllestkonsert til Joni Mitchell. Visesangeren som ble en legende i jazzmiljøer også.

Nye takter

 

– Joni Mitchell har vært en nysgjerrig person gjennom hele karrieren, og har utforsket så mange sider av seg selv. Det er en morsom jobb å gjøre en hyllest til henne, fordi hun har så mye som det går an å leke og eksperimentere med, sier Anja Lauvdal. Som fikk oppdraget med å være musikalsk leder for den store åpningskonserten til Oslo Jazzfestival søndag.

Fantastiske folk

I et trangt øvingslokale på Schous plass er hele Joni-ensemblet samlet for å øve inn til søndagens konsert. Da Dagsavisen kommer inn i lokalet er det knapt nok plass til et menneske til. Her er bandleder Lauvdal sammen med sangerne Rohey Taalah, Susanna Wallumrød, Frida Ånnevik, Jenny Hval og Sondre Lerche. I bandet spiller Hanna Paulsberg, Heida Mobeck, Torstein Lavik Larsen, Christian Winther, Magnus Nergaard og Hans Hulbækmo.

– Det er fantastiske folk som er med på dette. Det er egentlig helt vilt hva hver enkelt bidrar med, har Anja Lauvdal allerede fortalt oss, uten at alle de andre var til stede. Hun understreker også at hele bandet spiller store roller i konserten, ikke bare sangerne.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Ny generasjon

– Jeg sa ja med en gang jeg ble spurt! sier Susanna Wallumrød. – Jeg er veldig glad i Joni, men det er ikke selvsagt at jeg skulle bli med på en tribute-konsert. Det er fryktelig mye av sånt for tida, og det er jo fordi de store heltene begynner å dra på årene, eller ikke er her lenger. Det var fint gjort av Oslo Jazzfestival å gi ansvaret for denne konserten til vokalister og musikere fra en yngre generasjon. Da blir det straks mer interessant å være med. Jeg ser for meg at det blir rom for gjøre noe spennende, ikke bare planking av andres låter, sier Wallumrød.

Mange versjoner

– Det er utrolig mange muligheter i disse sangene. Det er spilt inn sykt mange versjoner av dem, sier Anja Lauvdal. Som anbefaler seksjonen «Joni Undercover» på Joni Mitchells egne nettsider, som har en oversikt over de mange tolkningene som finnes. «Both Sides Now» er spilt inn 1.255 ganger. Kanskje enda noen flere til i løpet av det døgnet dette kommer på trykk.

Innholdet i konserten skal være en hemmelighet fram til selve kvelden. Men vi får avsløre at Susanna Wallumrød blant annet skal synge «This Flight Tonight». En låt som undertegnede først hørte med Nazareth. Det sier også litt om anvendeligheten til Joni Mitchell.

Geir Rakvaag: I Joni Mitchell! Hvor skal vi begynne?

Utrolig rekkevidde

Joni Mitchell er mye omtalt og diskutert som låtskriver, bandleder og musiker, men mindre som sanger. Wallumrød er faglig imponert over Joni Mitchells vokalprestasjoner:

– Stemmen hennes har en helt utrolig rekkevidde. Hun lager vokalmelodier som er ganske annerledes enn det jeg hadde hørt på før jeg oppdaget Joni Mitchell. Både tonalt og harmonisk lager hun musikk som er bare hennes. Synger man Jonis låter får man trent seg på å gå litt andre veier.

Lauvdal spiller selv i flere band, Broen, Skadedyr, Moskus og Skrap, som alle må sies å ta musikken ut på nye veier. Har Joni Mitchell vært et forbilde i så måte.

Saken fortsetter under bildet.

Joni Mitchell i Los Angeles i 2014. Foto: John Shearer/Invision/AP/NTB scanpix

Nye veier

– Nei. Fordi jeg ikke visste om alt dette. Men jeg er glad for å ha oppdaget det i etterkant, sier hun.

Og derfor sa Anja Lauvdal først nei til å lede dette prosjektet. Hun hadde jo omtrent bare hørt «Blue», som er albumet «alle» har.

– Så begynte jeg å finne fram ting jeg aldri hadde hørt før. Det er vanlig å tenke at det musikere gjør fra de er 20 til de er 30 år er mest relevant eller har størst nyhetsverdi, og at karrierene etterpå gradvis ebber ut. Det var mange av hennes nyere ting jeg ikke hadde hørt, som også viste seg å være så kule at det var fint å få prøvd seg på.

Kunstig skille

– Selv liker jeg best de tidlige platene hennes – «Blue» og «Ladies Of The Canyon». De andre platene hennes har jeg hatt perioder med, men disse er fortsatt mine favoritter. «Mingus» og de greiene som går lenger i retning jazz syns jeg ikke er det mest interessante med Joni Mitchell. Jazz-elementene i musikken hennes har vært der hele veien. Låtene hennes egner seg godt for å jobbe med i en jazz-setting, synes Susanna Wallumrød.

Heller ikke Anja Lauvdal synes at jazzelementene hos Joni Mitchell er et poeng i seg selv.

– Slik jeg er blitt kjent med Joni Mitchell er det unaturlig å skille mellom folkesang og jazz. Det første albumet jeg begynte å høre på før jeg gikk i gang med denne konserten var «The Hissing Of Summer Lawns», som inneholder så mye forskjellig musikk, jeg tenker aldri på den som folk eller jazz.

Vi forteller Anja Lauvdal om Joni Michells gamle utsagn til Nye Takter (se sidesak), om at det ikke finnes noe sånt som gale akkorder, og at gleden ved å oppdage noe nytt er fantastisk.

– Det passer veldig bra. Dette er også en holdning som passer til denne konserten, å oppdage nye ting ved musikken, sier Lauvdal.

På Øya også

Mens Joni-bandet forbereder seg til søndagen, skal Susanna på Øya-festivalen med sitt eget  band. Hun åpner fredagen fra Vindfruen-scenen.

– På Øya skal vi gjøre «Go Dig My Grave»-materialet med Giovanna Pessi og Tuva Syvertsen, og Frode Haltli er også med. Det blir spennende å gjøre akustisk barokk-folk på en utescene. Men vi gleder oss veldig. Det er bra å kunne spille på en så stor scene med muligheten til å nå nye folk. Vi skal på Europaturne i september, så dette blir en slags førpremiere. Vi starter høsten på Øya.

– Øya er en fin festival. Helt fra starten har Øya hatt et mer åpent fokus enn mange andre pop/rock/indie-festivaler. Det gjør at sånne som meg får opptre der, for eksempel. Og jeg har hatt mange fine musikkopplevelser der selv, som publikum, sier Susanna.

Også Rohey Taalah fra Joni-ensembelet spiller på Øya i dag, med sitt band Rohey.

Les Alt om Øya 2018