Hurra for Heilo

Plateselskapet Heilo feirer 40 år som formidlere av mye av landets fineste folkemusikk.

Heilo 40 år

Riksscenen lørdag

Plateselskapet Heilo har gitt ut over 250 album med folkemusikk siden starten i 1979. Lørdag feires begivenheten med en stor konsert på Riksscenen i Oslo. På denne scenen står 16 artister og band: Valkyrien Allstars, Gjermund Larsen, Blåmann Blåmann, Nivelkinn, Slinkombas, Susanne Lundeng, Benedicte Maurseth, Sigrid Moldestad, Spindel, Rusk, Tone Hulbækmo & Hans Fredrik Jacobsen, Erlend Viken & Marius Graff, Unni Løvlid, Vassvik, Steinar Ofsdal og Per Midstigen.

«Heilo representerar lydmediet for eit rikt miljø av folkemusikkutøvarar og til eit stadig veksande publikum, og presenterar til ei kvar tid det beste innan norsk folkemusikk i samtida». Dette står det som introduksjon til Heilo på en gammel kassett, som vi har hatt liggende siden 1988, og som vi altså har valgt å ta vare på til denne dag. Dette er selvfølgelig plateselskapsspråk, men det er også virkelig en god beskrivelse av virksomheten til Heilo gjennom alle disse årene.

Heilo var til å begynne med én manns visjon om formidling av folkemusikk. Hallvard Kvåle. En sogning som flytta østpå, og har vært legendarisk helt siden 1967, da han tok opp det som ble Jan Garbareks første LP, «Til Vigdis», som man i dag må ut med minst 10.000 kroner for å få tak i.

Kvåle spilte hardingfele selv, og fikk en sentral posisjon som bakmann i musikkbransjen på 70-tallet. I 1977 fikk en av hans produksjoner, Ånon Egeland og Per Midstigens «I heitaste slåtten», Spellemannprisen i klassen for folkemusikk. I 1979 startet han Heilo, ga ut en LP med gruppa Slinkombas (med bl.a. Kristen Bråten Berg og Hallvard T Bjørgum), og vant sporenstreks Spellemannprisen igjen.

Slik presenterte Heilo seg selv i en katalog, med utgangspunkt i de to Spellemannvinnerne: «Både dei nemnde utgjevingane synte at noko var i gjære i norsk folkemusikk: Samspel på eksperimentelt grunnlag, nye tankar og idéar om instrumentering og arrangering hadde begynt å løyse ut hjå ein del av dei unge utøvarane. Etter bortimot hundre år med meir eller mindre reint vedlikehaldsarbeid av dei gamle slåttane, som var utbygde og reinskorne rundt inngangen til 1900 talet, kom det no utøvarar med mangfaldig musikalsk bakgrunn som ville noko meir.»

I 1985 fikk Kvåle selv Spellemanns bransjepris for Heilos rolle i folkemusikken. Han fikk også Bjellesauprisen for sin innsats for norsk musikk, like før han døde i 2006. Da hadde Heilo allerede vært et underselskap av Grappa i mange år, men Kvåle beholdt teften og interessen og ble i sine siste år en mentor for den unge, nye gruppa Valkyrien Allstars. – Han hadde en utrolig kjærlighet for folkemusikk, og samtidig et utrolig bredt perspektiv. Han ga oss beskjed om at ingenting var feil, og ga oss full frihet til å gjøre som vi ville. Det er ikke en selvfølgelighet når det kommer til tradisjonsmusikk, fortalte gruppa i sitt første intervju her i avisa i 2007. Valkyrien Allstars har en naturlig plass på jubileumskonserten lørdag.