Susanne Sundfør på Norwegian Wood.

Hun brakte Norwegian Wood tilbake

Norwegian Wood er på plass igjen i Frognerbadet. Det visste Susanne Sundfør å utnytte til siste magiske strofe.

 

5

FESTIVAL

Susanne Sundfør

Norwegian Wood

Publikum: Ca. 1.500

 

Det lå en aura av rufsete perfeksjon rundt Susanne Sundførs første norske konsert denne sommeren med et utvidet band, et knippe nye låter og en bredside av en sceneopptreden der hun bød på seg selv på en helt annen måte enn hun har gjort tidligere. Riktignok begynte hun bak pianoet, og de første låtene ble framført som om de måtte dras fram fra bakerst i skuffen, litt bortgjemt, selv om det var snakk om «gamle» publikumsfavoritter som «Walls», «Dear John» og sikkerstikket «White Foxes». Samtidig kunne hun knapt startet sterkere, som om hun først som sist ville gi beskjed om at fortid er fortid, nå er det på tide å se framover. Sundfør smiler over tangentene og er åpenbart lettet når publikum som så langt har sittet tungt på gressbakken reiser seg og er med allerede fra første stund. Skuldrene senkes og det skal vise seg å bli en Sundfør-kveld som lover godt for sommerens øvrige festivalkonserter og ikke minst det nye albumet som er varslet i august, like oppunder en omfattende Europa-turné. Nå hun kommer så langt, etter å ha brynet seg på norske festivaler gjennom sommeren – og deltakelsen på hyllestkonserten til Scott Walker i Royal Albert Hall i juli – er det grunn til å tro at det vil være en velsmurt elektropopmaskin som vil ta kontinentet med storm, hvor den store stemmen, den intense innlevelsen og de mektige låtene vil sprenge enhver sjangerbetegnelse.

Les også: Han er sommerens festivalsjef

De første smakebitene fra «Music For People In Trouble» ble fantastiske innblikk i hva Sundfør har bedrevet siden sist. Det er monumentalt, men like gjerne strippet for effekter. Det er intenst og inderlig, men også dansbart, slagkraftig og medrivende. Og det er breddfullt av meninger og målrettet sarkasme, som i «Bedtime Story», der hun på slående vis tegner et Norge på randen til oljekollaps med klar adresse til Statoil. Tittelen på det nye albumet er åpenbart ikke bare et tidsriktig påfunn, men et bud om en artist som har mye på hjertet, og som sier det hun vil på sin helt egen måte. Politisk ja, men i neste sekund er det igjen en breddfull kjærlighetslåt som får bakken til å svaie. For kanskje finest av alt denne kvelden er nettopp «Undercover», den nye singelen som synges mot et sparsomt, høystemt akkompagnement. «I wish I had a lover/someone who wouldn’t bother to tell me what to feel/to tell me what is real». Det er blått inn til beinet, det er kraftfullt og det blottlegger en artist som ikke er redd for å røre ved de mest basale mellommenneskelige relasjonene i sine tekster. Hun har publikum i sin hule hånd, hun roser bandet flere ganger, og det har hun grunn til. Her sitter rytmeseksjonen til Bigbang som et anker i flokken, mens koret består av fire stemmer og flankene byr på alt fra poppete elektro til rock til domkirkebjeller og funky dansbare partier der Sundfør selv fører an.

Les også: Pop for 2015: Nord og opp med Anna

Sundfør får den i utgangspunktet glisne publikumsbakken til å oppføre seg som minst tre ganger så mange som de anslagsvis 1.500 publikummerne som har funnet veien til den 25. utgaven av Norwegian Wood-festivalen, som så sent som i fjor lå nede med brukket rygg. Etter et mellomstikk på Sukkerbiten er den nå tilbake der den skal være, med et helnorsk program som byr på både gamle kjenninger og overraskelser.  At Anna Of The North åpner den første kvelden, også hun albumklar og med et sett låter som oser av kvalitet og nerve, viser sammen med artistene på sidescenen Underwood en antydning til generasjonsskifte. Det merkes også på publikumssammensetningen. De burde ideelt sett vært flere, men i alder lå torsdagens Norwegian Wood-publikum et tiår om ikke to lavere i snitt enn ved forrige korsvei. Underwood-bandet I am K fra Kristiansand viser en sceneerfarenhet som langt mer rutinerte band kan misunne dem, og ikke minst imponerte rapperen Linda Vidala med sine frivole, infame, humoristiske og bitende tekster om sex og dop. Hun er allerede godt innlemmet i plateselskapet Universals planer, men i denne sammenhengen og som et ubeskrevet blad for det gjengse publikum varsler hun en sti bort fra den litt gubbetunge rocken som Norwegian Wood har hatt som varemerke de siste årene. Det er livsviktig for en festival som må bygge seg selv opp fra grunnen av. Men Norwegian Wood må gjerne være «gubbete» også, hver dag som helst, og Jaga Jazzist lot oss ikke glemme at det finnes orkestre som uansett går på tvers av alle motetrender. De har antagelig aldri vært bedre, aldri mer aktuelle og aldri kulere enn de er akkurat nå, hele 17 år etter at de sto på Norwegian Wood-scenen sist.

Les også: Kjøper Norwegian Wood

Selve scenen, altså den fysiske som er plassert nede i det naturlige amfiet i Frognerbadet, er for øvrig flyttet et par titalls meter nærmere opp i bakken, slik at amfiet blir mindre og nærheten til scenen større. Det er et smart trekk i et festivalår hvor de likevel ikke vil kunne selge fullt hus, og når det kun var et sted rundt 1.500 på plass den første torsdagen så det ikke tomt ut. Med andre ord, synsbedraget fungerer. På Susanne Sundførs siste halvtimesøkt tok det til og med helt av, nærmest som en intimkonsert. Ikke bare har hun et fantastisk band i ryggen, men når hun selv danser og egger publikum foran den majestetiske lydveggen, er det ingen annen utvei enn å adlyde. «Accelerate», som er nok en perle fra «Ten Love Songs», har knapt vært framført bedre, et soleklart høydepunkt blant hennes tidligere låter denne kvelden ved siden av en rent ut nydelig «The Silicone Vail» og «Brothel». Sistnevnte kommer i en versjon som som forener den tidlige Sundfør med hennes nye form, en slags minimalisme dratt ut i det maksimale. Så setter «Delirious» og «Slowly» naturlige punktum på en kveld der artisten definerte hele festivalen og størrelsen på publikum betød mindre enn resultatet. Det er slik det skal være. Susanne Sundfør er fra før en av flere enere i den norske artistfloraen. Norwegian Wood-konserten og de nye låtene bærer bud om at hun kan bli den aller største. Igjen.