Høyt oppe med DeLillos

5

KONSERT

DeLillos med Kringkastingsorkesteret

Frognerseteren Arena

DeLillos har vært flinke til å finne nye sammenhenger å sette sangene sine inn i . Å gjøre det med Kringkastingsorkesteret nå er ikke akkurat et originalt påfunn. Det kommer en tid i de fleste godt etablerte artisters karriere der tida synes å være inne for KORK. Dette er ingen enkel øvelse. Å tilpasse popmusikk store orkesterformat krever god smak, og enda bedre selvkritikk. Sånn som her. Nest siste sommerferiedag kunne ikke blitt stort finere enn med deLillos og Kringkastingsorkestret.

Konserten begynner med en morsom “ringen er sluttet”-opplevelse: med “S’il Vous Plait”, som kommer tilbake til Kringkastingsorkesteret, der den begynte som Melodi Grand Prix-slager i 1961, med tekst av Per Lillo-Stenberg, da framført av Per Asplin. Konserten finner sted i det nye Frognerseteren Amfi. En tett og intim scene med plass til 800 mennesker. Vi kan se byen, fjorden og marka, mens deLillos spiller “Sveve over byen”. Konserten er en blanding av gruppas aller mest kjente sanger, og noen ganske nye. Denne stadige tilbakevendingen til gamle sanger om igjen hadde ikke vært like attraktiv om ikke deLillos hele tiden hadde spedd på med nye sider av seg selv i sangboka si. Årets album "Fri oss fra all nostalgi" er et av deres beste på mange år. (Enda ett av de beste, kan faste lesere spørre? Jo, sånn er det bare.) “Halvveis rundt jorden” herfra ble et av høydepunktene i dette settet, selv om gruppa stilte med reservekor for No. 4.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

“Suser avgårde” ble framført som pianoballade med flyalarm fra blåserne som eneste bidrag fra KORK. Den hadde tålt noen strykere også underveis. De tre Lars-ene gjorde også hver sin sang helt uten ekstra akkompagnement fra KORK, inkludert “Smak av honning”, med fin allsang i amfiet. Lars Lillo-Stenberg lurte på om dette ble litt for koselig? Derfor var det tid for monumentallåten “Hjernen er alene”, popmusikkens svar på “Skriket”. Her i en enda mer storslått, dramatisk og urovekkende utførelse enn vi er vant til, før roen  ble gjenopprettet med smektende strykere og glidende toner fra Lundevall på slidegitar.

Det var nesten uunngåelig at de skulle avslutte med “Siste sommerferiedag”. - Det hadde dere ikke regnet med, spøkte Lillo-Stenberg. Den ettertenksomme melankolien i sangen ble forsterket med fullt orkester. For at dette ikke skulle ende altfor trist, la de til et gjenhør med “Neste sommer” helt til slutt.

Det går an å glede seg, både til neste sommer, og til hva deLillos kommer til å finne på neste gang. Vi kan også håpe at opptakene NRK gjorde underveis ender som et eget TV-program.