Får stå og skinne: Ingrid Helene Håvik. FOTO: AUDUN BRAASTAD/NTB SCANPIX

Høyt og luftig

Highasakite har vært høyt og lavt i hele festivalsommeren. De har spilt på seg solid rutine, og virkelig blitt en av landets største konsertattraksjoner.

KONSERT

Highasakite

Øyafestivalen

På Øya er de forfremmet til nest sist på hovedscenen, med bare Robyn og Røyksopp over seg. Og de er blitt et band som kler de store formatene, med lyd som svever majestetisk og luftig over den store arenaen.

Gruppa begynner forsiktig, men storslått med «Lover Where Do You Live». Radiofavoritten «Leaving No Traces» kommer allerede som andre låt, og da skal de ha litt å by på senere. «Darth Vader» viser at kruttet ikke ble brent av for tidlig, smart og dansebart, selv om de fleste står, sitter eller ligger ganske stille og hører på i solsteiken.

På de små scenene pleide medlemmene i Highasakite å forsvinne mellom keyboards og mikrofonstativ. Nå får Ingrid Helene Håvik stå og skinne mens hun synger, med god plass rundt seg. Det er ikke alltid like stort rom i lydbildet som det er mellom medlemmene på scenen, de kan bli litt vel massivt av og til, og vanskelig å høre nyansene i spillet. Ellers er det mye å glede seg over. Highasakite er et originalt sammensatt band, som ikke bare har spilt «rock» hele sitt liv. Det gir gruppa et spennende, lekent uttrykk som skiller dem ut fra mange andre som forsøker seg i det samme terrenget.

Lyden av Highasakite runger over Tøyenparken. Forhåpentlig til like stor glede for naboene som for alle som sto innenfor og hørte på. «Kor mange dåkke é», utbrøt Ingrid Helene Håvik glad. Det var kanskje over 10.000 i det store amfiet mens de spilte. Så store er Highasakite nå. Og de er gode nok til å rettferdiggjøre det.