Linnea Dale deltok i årets Melodi Grand Prix. FOTO: NTB SCANPIX

Høye ambisjoner

Linnea Dale klarer seg fint på sitt andre album.

POP

Linnea Dale

«Good Goodbyes»

WM Norway/Warner Music

Linnea Dale har noen fine sanger som framstår som effektive og spennende - særlig når elektronikken tar over og pakker inn musikken i et kledelig syntetisk skjær. Men også den mer tradisjonelle og melankolske «If You Want Me To» - som er komponert i spann med Waaktaar-Savoy, Pål, Paul eller Paal (hvem vet?) - holder seg fint. Og jobbe med a-ha-Pål? For et sammentreff, det var jo da temaet var a-ha Dale røk ut av «Idol» i 2007. De to andre låtene de har gjort sammen er litt som a-ha, men samtidig noe mer framoverskuende enn varene trioen leverte på slutten.

Vi kjenner Linnea Dale kanskje best fra hennes tid som gjestevokalist i DonkeyBoy og gigahitene «Ambitions» og «Sometimes»? I år forsøkte hun seg i Melodi Grand Prix med låten «High Hopes», som også er med her og er et slags høydepunkt på albumet med sin stramme produksjon og sitt storslåtte refreng.

De aller fleste låtene på «Good Goodbyes» går i et midtempo som over et helt album kan bli noe ensformig og krever ekstra mye av låtene. Likevel klarer Linnea Dale seg fint på dette, som er hennes andre album, og plata har en både kledelig og fyldig produksjon. Særlig har Dales stemme en slags mørk kvalitet som står seg fint opp mot lettbent pop. For denne popen blir på sett og vis noe annet når den møter det mer alvorlige som ligger i stemmen hennes. Og det er jo slik god pop skal være. Det fine og flotte skal møte det dystre, mørke og sarte. Som på «Better Without You», som like gjerne kunne vært en singel med a-ha. Men som hos a-ha ligger ambisjonene et knepp over resultatet.