Nye takter

Hjertet er alene: Gjør tekster av Munch til musikk og teater

Lørdag er det nypremiere på forestillingen «Hjerteblod» på idylliske Ramme gård ved Oslofjorden, med Lars Lillo-Stenbergs melodier til Edvard Munchs tekster.

Bilde 1 av 2

Harpisten Ellen Sejersted Bødtker gikk sammen med Lars Lillo-Stenberg på Steinerskolen. Hun hadde ikke glemt at han skrev særoppgave om Edvard Munch i 9. klasse. Derfor var det naturlig å spørre om han ville være med da hun fikk ideen til en konsertforestilling basert på Edvard Munchs bilder og tekster. Bødtker har selv regissert «Hjerteblod», og hadde også fått med koreograf og danser Ella Fiskum til urpremieren i 2013.

Nye i forestillingen siden sist er skuespiller Andreas Hoff og multiinstrumentalisten Stian Carstensen.

«Hjerteblod» spilles i må-sees-omgivelser på Ramme Gård i Hvidsten ved Oslofjorden, der Munch selv arbeidet i mange år av sitt kunstnerliv. Eiendommen eies i dag av Petter Olsen, som også åpner et nytt hotell med underjordisk galleri på området i oktober.

Skrev poetisk

– På Munchs tid var det mer vanlig å blande forskjellige kunstformer. Selv var han maler, men også poet. Derfor er det naturlig å blande flere uttrykk i en Munch-forestilling, fortalte Ellen Sejersted Bødtker oss før premieren i 2013.

– Man kjenner Munch som den kunstneren han er, men ikke alle vet at han skrev så poetisk, la hun til. «Al kunst – litteratur som musikk – må være frembrakt med ens hjerteblod», skrev Munch selv.

Edvard Munch kjøpte eiendommen Nedre Ramme i Hvitsten i 1910, for å lage noen av sine største kunstverk. Her starter «Hjerteblod», helt nede ved sjøen, før kunstnere og publikum beveger seg oppover i landskapet til et amfiteater på Ramme Gård for resten av forestillingen.

– Ikke så mange kjenner til at Edvard Munch bodde her i over 30 år. Det er et riktig sted å utvikle en sånn forestilling. Den klinger best når den er i hans eget miljø, mener Bødtker.

Nye sanger

«Hjerteblod» er inspirert av Munchs billedkunst, men er også direkte basert på hans egne tekster.

– Fra tekster han skrev i dagbokform, til ting han jobbet mer med, som parafraser til ting i bildene. Dette har jeg brukt som grunnlag for nye sangtekster, forklarte Lars Lillo-Stenberg. Det er hovedsakelig Munchs egne tekster som benyttes i de nye sangene, med små tilpasninger.

Sangene fra forestillingen kom også ut på et album i 2013. «Munch var utagerende ekspressiv, Lillo-Stenberg er mer formell og tilbakeholden, og nettopp det gir noen nye dimensjoner til materialet», skrev Dagsavisens anmelder Bernt Erik Pedersen.

– Vi kunne sikkert laget noe som var mer spesielt, og ikke like lett tilgjengelig, siden mye av resten av musikken i forestillingen er mer eksperimentell. Men så kommer jeg inn med de popaktige visene. Jeg synes Munch kler popmusikk, Han brukte et klart uttrykk, der alt skulle være rett på sak. Derfor tenkte jeg at jeg bare får trå til med det uttrykket jeg kjenner best, sa Lars-Lillo Stenberg

Fra hjertet til hjernen

Lars Lillo-Stenberg viste oss et foto av Munch i en seilbåt i 1889. Det kunne nesten vært forbilde for omslaget på «Suser avgårde». Ellen Sejersted Bødtker mener at «Hjernen er alene» går rett på et kjerneemne i Munchs kunst.

– deLillos har noe av det samme som Munch. Skriket er jo der. Derfor er det så flott å ha med Lars i denne forestillingen, sier Bødtker.

– «Hjernen er alene» er en Munchlåt, medgir Lars Lillo-Stenberg.

Mer fra Dagsavisen