– Historien går i loop og vi har ikke evnen til å lære av det

Det er duket for en aldri så liten helaften på Blå når den psykedeliske kvintetten slipper sitt tredje album, «Do You See The Falling Leaves?» som vil markeres under Oslo World. Bandet som er signert på Bella Union internasjonalt, har tidligere blitt omfavna av utenlandsk presse som The Guardian, Consequence Of Sound, og BBC Radio 6 Music. Samtidig er de ikke av den typen som måler sin kredibilitet i å bli lista på radio, akkurat. Ei heller virker de nervøse i forkant av albumslippet. Frontfigur og vokalist Marianna Sangita Angeletaki Røe er mer opptatt av å snakke om dets innhold. For det kommende albumet har absolutt en rød tråd. Det kom veldig fort frem da Broen begynte på planleggingsfasen, i form av et stor tankekart: Det skulle blant annet handle om menneskets rolle i verden.

Les også: – Språket har ikke vært borte, det har bare vært fryktelig stille

Ironi i å være menneske

– Da tenker vi både i forhold til økonomiske systemer vi lever i, og til naturen, hva rollene våre er i forhold til den, men også dette med at historien gjentar seg og går i sirkler, sier hun.

– Historien går i loop og vi har ikke evnen til å lære av det.

Dette har Røe visstnok gått og tenkt mye på siden hun var liten.

– Det er en ironi i det å være menneske noen ganger: Vi har så mye kunnskap om akkurat dette, og om vår egen historie, bøker som kan predikere hva som kan skje i livet vårt, men vi klarer ikke sette oss selv inn i noe, før vi har opplevd det selv, mener Røe.

– Og det er så sykt kjipt at man må det, for eksempel når det kommer til historien om fremmedfrykt og rasisme. Vi har et historisk eksempel fra før av som viser at dersom vi blir for fremmedfiendtlige, vil det sannsynligvis gå i en viss retning som er ekstremt tragisk, og som står som en stor mørk flekk i vår vestlige historie - men nei, vi vil fortsatt bevege oss dit.

Les anmeldelsen av den nye Broen-plata: Broen som brobyggere

– Mye dritt

Planen var egentlig å lage et mer positivt album, men slik gikk det ikke:

– Det endte opp med at flere av låtene ble aggressive i stedet.

– Er det ikke en passende reaksjon å være sint og aggressiv i møte med en verden som også er det?

– Det er akkurat det. Det er mye dritt, og det er greit å få det ut i en sint form. Det kan jo hende du hører musikken annerledes, men tekstene er i hvert fall aggressive. Men vi har faktisk fått med et par tre ballader, og et par låter om kjærlighet også, noe som er veldig utypisk oss, egentlig. Det er veldig fint og det er veldig menneskelig.

Tittellåta spiller også på en dobbelt betydning - «do you the falling leaves?».

– Det handler om både den direkte betydningen, om ødeleggelse av naturen, samtidig som vi spør om du egentlig ser hva som skjer rundt deg. Hva som skjer her og nå.

Denne gang ble også selve prosessen med å skape musikken annerledes.

– Vi gikk bare rett i studio med ferdige låter på den forrige, mens denne her, den laga vi i studio. Låtenes kjerne var der, men arrangementene og hvordan de skulle spilles, jobba vi frem, og i ulike grupperinger. Vi hadde litt lyst til å tenke nytt på den måten at ikke alle i bandet trenger spille hele tiden, så noen av låtene spilles kun av en eller to i blandet. Også ville vi bruke litt mer akustiske instrumenter, som piano, noe som gir litt mer naken lyd, forteller frontfiguren.

Les også: Janove i Operaen – i ensom majestet

Live og spontant

Og nå er Broen klare for å åpne sitt rom ytterligere: Deres ferske materiale møter et knippe musikere under konserten på Oslo World, kuratert og ledet av Åsmund Skuterud i en jam-session.

– Dette føles som en god plass å presentere en jam på, et åpent rom, synes Røe.

– Hvorfor er det å være spontan i musikken så viktig?

– Det er jo kult å gjøre musikken til ikke å være noe ekstremt seriøst og høytidelig. Jeg tenker at den jam-konserten er en måte å si at musikk handler også om at det er artig å spille sammen, selv om albumet er noe vi har brukt lang tid på.

Ifølge Røe, blir det snart enda mer rom for tentstive medlemmer i bandbesetninga i tiden fremover.

– Vi har litt som skjer i bandet nå. Noen får baby og sånn, så vi kommer til å ha nyere fjes i bandet som vikarer mens folk er på permisjon, forteller hun. Den mange-prisvinnende Henrik Lødøen som leder og trommer i Megalodon Collective (og spilt med Rohey, Les Casanovas, Mikhael Paskalev, og Amanda Tenfjord) og Øystein Årnes Vik fra blant annet Skadedyr og Moenje, vil veksle på jobben som trommis, mens Peder Simonsen som blant andre prosjekter han medvirker i, har spilt med Jaga Jazzist, er vikar på tuba.

– Det er ingen som snakker noe særlig om det, men når man jobber i en vanlig jobb så er det vanlig at man også går ut i permisjon, men det er ikke så mange som tenker over hva som skjer når du er musiker. Da er det ekstra fint å være et sånt band der det er veldig velkomment at det kommer nye fjes som kan putte noe av seg selv i det vi allerede har etablert.