Hilma Nikolaisen følger kallet på fengslende nytt album

Stilsikkert og fascinerende fra en av norsk rocks førstegitarister.

 

5

Hilma Nikolaisen

«Mjusic»

Fysisk Format

Med den solide solodebuten «Puzzler» viste Hilma Nikolaisen at hun hadde mye på hjertet. Med «Mjusic» er det ikke bare den småironiske tittelen som viser et enda større pågangsmot. Som låtskriver tar hun flere skritt videre, og mens lyden på «Puzzler» var åpen og prøvende er den her mettet og selvsikker med fascinerende arrangementer og harmonioppbygninger som blottstiller de gode kvaliteten i låtene. Samtidig kommer Nikolaisens særpreg som vokalist og gitarist tydeligere fram.

Les intervjuet med Hilma Nikolaisen: Tilbake til barndommen

Hun lar fortsatt gitaren agere ordstyrer, denne gangen over gjester som teller både broren Ivar Nikolaisen, som nylig inntok rollen som ny vokalist i Kvelertak, og andre blad Nikolaisen. I tillegg folk som John McEntire fra Tortoise. Det sier også noe om retningen i musikken. Samtidig får tekstene rom til å blomstre med positivt fortegn. Bokstavelig talt når hun fra første spor («Missionary») nærmest instinktivt lar musikken lede henne inn i sfærer av suggesjon og medrivende garasjerytmer og ubesværlige harmonier, særlig i albumets siste halvdel som starter med den blendende låta «You». Den er sannsynligvis det beste hun har skrevet, en lettmelankolsk ballade med ekko av noe The Beatles kunne laget en dag i livet, på samme måte som andre låter peker mot Lou Reed og beslektede impulser fra brytningsårene på sent 1960- og tidlig 1970-tall.

Artikkelen fortsetter under teksten.

Les også: Rufsete lykke

«Light Shines» starter i så måte som noe Rolling Stones kunne gjort, men har i likhet med de øvrige sporene den kvaliteten at Nikolaisen gjør den til sin egen og løsriver den fra tid og sted, en langlåt kjennetegnet ved en nydelig og drivende letthet selv når gitaren forsøker å røske den ut av vater. Det er nesten så Nikolaisen triller små lykkepiller ut helt mot slutten, med den tvetydige «I Do (Doomday Jungle)» og «Merrily Merrily», en feiring av alt det enkle man kan ønske seg og som tross tittelen og et og annet «ho ho» i refrenget ikke er utpreget julete. Kort sagt er «Mjusic» til å smile av.

Les også: Ivar Nikolaisen er ny vokalist i Kvelertak