Har trommer, vil spille

Gard Nilssen har vært en av de mest aktive musikerne i norsk jazz i ti år nå. Hans Acoustic Unity regnes for å være et av de tøffeste bandene i hele landet. Nå får de anledning til å vise seg fram i større sammenhenger, på norgesturneen til Susanne Sundfør. Ikke bare som musikerne bak henne, men også med et eget oppvarmingssett hver kveld. Hvor lenge får de spille da?

– Det er vel mer et spørsmål om hvor lenge vi tør, enn hvor lenge vi får lov, med jazz før en popkonsert. Men Susanne Sundfør har et publikum som er interessert i god musikk. Det er en frisk satsing. Vi spiller til tomatene kommer, ler Gard Nilssen.

Forsterkninger

Gard Nilssen’s Acoustic Unity består også av André Roligheten på saksofon og Petter Eldh på bass. Konsertene med Sundfør kommer sammen med utgivelsen av trippelalbumet «Live In Europe», med tre konsertopptak fra i fjor sommer.

På den første plata er trioen på North Sea Jazz festival i Rotterdam. På den andre er de forsterket med Fredrik Ljunqvist (fra Atomic) på jazzfestival i Ljubljana. På den tredje forsterket med Kristoffer Alberts og Jørgen Mathiesen fra Oslo Jazzfestival på Herr Nilsen. Altså både som trio, kvartett og kvintett.

– Jeg tenkte først at det var altfor ambisiøst å gi ut alt sammen, men det var tre utrolig bra opptak. Flere av de samme låtene går igjen, men her går det an å høre hvordan tre sammensetninger spiller dem på tre forskjellige måter. Dette er som å vise fingeren til strømmeverdenenes modeller. Her må man høre alt fra start til slutt for å få med hele sammenhengen, sier Gard Nilssen.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Drømmebandet

Gard Nilssen's Acoustic Unity ble Spellemann-nominert for albumet «Firehouse» i fjor. «De spiller virkelig som det brenner under føttene på dem», skrev vi før Oslo Jazzfestival, og fikk påstanden bekreftet på konserten som nå er foreviget på plate.

– Dette er drømmebandet. Vi har et telepatisk samspill. Det skjer ofte at vi er heldige med sammensetninger i gruppene, men her har vi det lille ekstra som det ikke er så ofte man finner, synes trommeslageren.

Er det jazz?

Et av de mest stilte spørsmålene i denne delen av musikklivet er: «Men er det jazz?» I Gard Nilssen's Acoustic Unitys tilfelle er det ikke den minste tvil. Vi vil faktisk gå så langt som til å si at det ikke blir mer jazz enn dette.

– Det kuleste med jazzen er å spille så fritt som mulig utifra de gitte rammene. Vi går på uten settliste på konsertene, det er aldri de samme løsningene som kvelden før. Det er klart man kan høre referanser til både Ornette Coleman, Don Cherry og Albert Ayler og andre jazzmusikere fra Blue Note og Atlantic på 60-tallet. Mest på grunn av formatet og besetningen, men også fordi vi liker den perioden i jazzen veldig godt. Men måten vi jobber på er unik og moderne, mener Nilssen.

Les også anmeldelse: Susanne Sundførs mesterverk

Lang, lang rekke

Ti år er gått siden Gard Nilssens navn begynte å bli dagligdags. Først med gruppene Puma og Bushman’s Revenge. Da gikk han på den berømte jazzlinja på Universitetet i Trondheim. Siden har han spilt med en nærmest uendelig lang rekke sammenhenger: Cortex, Zanussi 5, Lord Kelvin, Team Hegdal, Trondheim Jazzorkester, Marius Neset, Spacemonkey (med Morten Qvenild), Arild Andersen, Eyolf Dahles Wolf Valley, Sivert høyem, Mathias Eick og Ingebjørg Bratland. Og han er trommeslager på det lovpriste nye hyllestalbumet til Terje Rypdals 70-årsdag.

– Dette er et privilegium. Det er alltid et kick å spille med bra folk. Men jeg er ikke en typisk frilansmusiker som folk bare ringer til. Først og fremst er jeg med på sånt som jeg har startet selv, band som jobber fast, sier Nilssen.

– Det var dette jeg drømte om da jeg var yngre. Jeg er takknemlig for at det går an å spille så mye, sier Nilssen, og legger til at han håper at kulturpolitikere i Norge vil fortsette å gjøre det mulig i framtida. Resten av året er omtrent fullbooket allerede. Turné i USA med Cortex, ti konserter i Europa som en del av kvartetten til polske Maciej Obara, som snart kommer med et album på ECM, i studio med Bushmans Revenge. Og enda mer.

Enda et band

Det nye albumet til Acoustic Unit ble presentert på Nasjonal Jazzscene i går. Så har de noen dagers pause før starten på turneen med Susanne Sundfør. Men der dukket det jammen opp et band til! The Amalga Temple, med Nilssen, Lars Horntveth og Amund Maarud, i Oslo Konserthus Lille Sal lørdag. Som denne uka ble signert til Erlend Mokkelbosts plateselskap Pekula, som vi omtalte på denne plassen forrige uke. Er det aldri fred å få?

– Nei, nå har høsten satt inn på ordentlig. I år ble alt noe av, sier Gard Nilssen.