Han synger Dylan på nynorsk

– «Blood On The Tracks» kjenner vi som en kul frase. Men «Blod på spora» – det gjør at du hopper i stolen. Bildene til Dylan blir vel så sterke på norsk, sier Tom Roger Aadland.

Han har gjendiktet alle de ti låtene på Bob Dylans legendariske album «Blood On The Tracks» (1975) – og spilt dem inn, i samme rekkefølge som originalen, på albumet «Blod på spora». «Shelter From The Storm» er blitt «Til stormen dreg forbi», «Simple Twist Of Fate» er «Lagnaden sin vri», «Idiot Wind» er snudd til «Vind utan vit».

– Å gjendikte kan være en kreativ impuls, i likhet med det å skrive en sang. Noen av titlene gjør seg umiddelbart på norsk: «Tangled Up In Blue» blir til «Vikla inn i blått» – det er en tittel så sterk at den frister til å gå videre på, forteller Aadland.

Skilsmissealbum

Han har allerede vakt oppsikt med gjendiktningene sine, og blant annet framført dem på årets Nynorske Festspel. I midten av oktober kommer plata, der Aadland backes av musikere fra Haugesundsbandet Low Frequency In Stereo. Han debuterte som plateartist i 2007 med albumet «Obviously Embraced», med egne låter på engelsk. Samtidig hadde han gjort enkelte konserter med Dylan-låter, og begynt å sysle med Dylan-gjendiktninger.

– Jeg ble aldri helt fornøyd før ideen kom i fjor sommer om å oversette et helt album. Da løsnet det. Idet jeg var begynt, var det ingen vei tilbake – jeg kunne ikke bare hoppe over en låt hvis jeg fikk problemer. Men tvert imot opplevde jeg at det gikk lettere og lettere, sier Aadland.

«Blood On The Tracks» regnes av mange som et høydepunkt i Dylans platekatalog. Den kom ut i 1975, i kjølvannet av Dylans havarerte ekteskap med sin første kone Sara. Plata blir ofte regnet som Dylans skilsmissealbum.

– Det er et av de mest personlige albumene han har laget, der han blottlegger seg midt i en skilsmisse. Musikalsk er det også unikt i Dylan-sammenheng. Det er variert og sterkt, med veldig flotte sanger. Det merket jeg mer og mer ettersom jeg jobbet med dette. Sangene til Dylan spiller seg selv, sier Aadland.

Låtene på originalalbumet varierer fra korte, konsise, bluesbaserte «You’re Gonna Make Me Lonesome When You Go» til episke, fortellende «Lily Rosemary And The Jack Of Hearts», og den lange, hatske «Idiot Wind». Man skulle tro det var et mareritt for en oversetter, men ikke for Aadland:

– Jeg hadde ingen kreative kriser underveis. Selv om det ikke bare var lett å gjendikte en sang der det er åtte-ni forskjellige rim på «blått».

Vold og Rem

Aadlands gjendiktninger er godkjent av Dylans forleggere – noe som gikk overraskende greit, ifølge Aadland. Dermed går han inn i en celeber rekke norske Dylan-oversettere: Jan Erik Vold ga ut boka «Damer i regn» med gjendiktninger av Dylan-tekster i 1977. Håvard Rem oversatte Dylan-tekster for Åge Aleksandersen på albumet «Fredløs: Dylan på norsk» (1993), kunstneren og kulthelten Oddvar Torsheim gjorde flere Dylan-låter på sitt album «Tur-retur Blues» i 2000. Og Anne Grete Preus gjorde «Not Dark Yet» til «Ikke mørkt ennå» på sin plate «Alfabet» i 2004.

– Jeg fikk Jan Erik Volds «Damer i regn» av storesøstera mi da jeg var ung, den boka introduserte meg for mange Dylan-sanger. Men jeg må nok medgi at jeg leste de engelske tekstene oftest – de sto med liten tekst ved siden av Jan Erik Volds gjendiktninger, sier Aadland.

– Hva er det med Dylans sanger som gjør dem egnet for gjendikting?

– Jeg tror det handler om at tekstene inneholder så sterke bilder. Tekstene til Paul McCartney, for eksempel, er veldig basert på klangen i ordene, og kan være vanskelige å få til å fungere. Mens Dylans poetiske bilder kan bli like kraftfulle gjengitt på andre språk: Ein stein som ruller. Vikla inn i blått. Blod på spora, poengterer Aadland.

50 konserter

Etter å ha fullført innspillingen begynte Aadland å sondere interessen for «Blod på spora»-konserter på kulturhus og biblioteker, med overveldende respons. Nå skal han gjøre 50 konserter fram mot jul.

– Men jeg måtte innse at jeg bare rakk over Telemark og Vestlandet i denne omgang, sier Aadland.

– Tilbakemeldingene så langt har vært svært positive. Folk føler at dette treffer dem på en ny og overraskende måte. Nordmenn er gode i engelsk, likevel er det en klar styrke i det å høre en tekst på morsmålet, når du får bildene på det språket som ligger i ryggraden.