Roger Græsberg (til høyre) og Foreningen har noe som får oss til å tro på lysere dager framover.

Godt å være trist

Roger Græsberg har gitt ut plater en stund, men nå står han endelig fram som en ny westernhelt.

 

5

Roger Græsberg & foreningen

«Triste sanger og vals»

Safe & Sound

«Jeg bare sitter her og venter sent og tidlig/Ikke la meg dø som en ensom hillbilly», synger Roger Græsberg i «Grått hår». Jo da, countryrocken lever og har det bra, selv om tittelsangen fremholder at «triste sanger og vals selger dårlig i år». Roger Græsberg kommer fra Finnskogen via Kongsvinger, det samme strøket som Levi Henriksen og Roy Lønhøiden, og har mange av de samme referansene, samtidig som de tre høres så forskjellige ut at de aldri kommer til å bli forvekslet med hverandre.

Roger Græsberg har gitt ut flere plater med gruppa Anti-Music Bonanza før, men synger på norsk med Foreningen, og vinner veldig mye egenart med det. Tekstene har de vanlige generiske countrytemaene, men blir utført med stil og finesser som hever dem over gjennomsnittet. Græsberg og Foreningen ga ut to flotte låter i 2015, «Blod på tann» og «Hjertebank», som ikke er blitt med videre til det første albumet. Kanskje fordi de tyngste, mest skurrende rocketaktene fra disse sangene er dempet litt nå. I stedet kom «Lyden av hjul» ut som en forsmak før jul, nesten som et ordspill i anledning høytiden, selv om det er en sang for alle sesonger. «Ble du vekket av hjul/eller var det ulveul», «finnes ikke mer å si/jeg måtte bryte stillheten opp/Jeg måtte vri om nøkkelen som en kniv», sånne linjer kan stå som gode eksempler Græsbergs gode beherskelsen av formen. «Tenk at en lyd kan gjøre så vondt», fortsetter han, og smerten kjennes lang vei.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

«Triste sanger og vals» begynner med tittellåten, en oversatt Willie Nelson-sang, som Græsberg har gjort til en duett med Unnveig Aas, et av medlemmene i Foreningen, men også snart klar med sitt første soloalbum. Albumet spisses også av gitarspillet til Krister Skadsdammen (både elektrisk og steel), og stilsikkert arbeid av Kenneth Bjørdal (tangenter) Tor Ånon Kleivane (bass) og Alexander Lindbäck (trommer). Det inneholder en oversatt sang til, Becks «Rowboat», som enkelt og greit er blitt den slentrende «Robåt», uten å overskygge originalmaterialet.

Mest sjangeroverskridende er «Et annet liv», der vi fortsatt kan høre steelgitaren godt, men Græsberg og Foreningen spiller seg lett ut av trange rammer. Dette er også album som kan være til god hjelp for de få som fortsatt liker «all slags musikk unntatt country». Albumet slutter med «Owens og Creedence», som er en stillferdig og ettertenksom hyllest til to opplagte forbilder. Tro bare ikke at dette er en gjenopplivning av 50 år gammel musikk. Roger Græsberg føyer seg fint inn i det aktuelle norske musikkbildet. «Så vær glad jeg ikke er mer kjent/at alt jeg synger bare blir glemt», synger Græsberg selvironisk i «Triste sanger og vals». Si ikke det. Vi aner et mulig gjennombrudd nå.

Spiller på Mono i Oslo 16. februar.