Nye takter

God start på dagen med Hajk

Debutalbumet til Hajk er en av årets beste overraskelser i norsk pop. På Øya gjentok de sine kunster på scenen.

5

KONSERT

Hajk

Øyafestivalen

Oslogruppa Hajk spilte sin aller første konsert på Øya i forfjor, på den lille Bibliotek-scenen. Ikke så mange la merke til dem da, men i år har vi utropt dem til «ditt nye favorittband» etter utgivelsen av deres debutalbum. Ganske mange hadde møtt opp til deres konsert på den langt større Vindfruen-scenen tidlig på Øyas torsdag.

Det første jeg la merke til med Hajk var den fristende lyden på innspillingene deres.  Heldigvis var det utmerket high fidelity fra scenen på Øya også, og låtene har i tillegg for lengst kommet til sin rett. De begynte med den fine «Headphones». Som virkelig låter fint med hodetelefoner, men som fungerer like utmerket utendørs, mens lyden sprer seg over Tøyenparken.

Hajk er ikke veldig karismatiske på scenen. Alle kan ikke være Lana Del Rey. Men kan The xx toppe plakaten samme kveld må det være lov å ha større ambisjoner for Hajk også. De høres virkelig attraktive ut der de står, helt upretensiøse, men med fingerspissfølelse for sofistikert pop.

-

Jeg har aldri sett så mange solbriller før, sa Preben Sælid Andersen, som deler sangjobben med Sigrid Aase.  Og det er klart - det hjelper på trivselen med litt sommer igjen etter den noe trasige starten for Øya  dagen før. Hajk har blitt beskyldt for å spille drømmepop, og sånn musikk passer langt bedre til lys og varme enn kulde og regn. Så langt for værmeldingen.

Hajk utvidet besetningen med en strykerseksjon mot slutten. Først i «Medicine», den fantastisk atmosfæriske låten som også er kjent fra tv-serien «Ung og lovende», en av de fineste sangene vi har hørt det siste året.  Fortsatt er det mange som ikke har hørt låtene som er nevnt her. Søk dem opp i spilleren og bli litt gladere. Hajk sluttet med flotte «Common Sense», litt mer funky enn resten av repertoaret deres, og la lista høyt for alle som fulgte etter på Øya torsdag.

Mer fra Dagsavisen