Nye takter

God lyd, svakere sanger fra Beck

Beck er uforutsigbar, på godt og vondt. Det nye albumet er noe midt imellom.

Dagsavisen anmelder

4

Beck

«Hyperspace»

City Slang

Den uberegnelige metoden til Beck Hansen førte til at nydelige, reflekterte «Morning Phase» fra 2014 ble etterfulgt av sprelske «Colors» i 2017, en jublende feiring av mye som er fint med popmusikk, med nesten like godt resultat. Nå for noe helt annet.

###

«Hyperspace» er storslått, elektronisk pop. Albumet er både komponert og produsert sammen med Pharrell Williams. Jeg griper meg i å tenkte at dette kommer til å innebære en mer moderne retning, men Pharrell har holdt på like lenge som Beck, og finner ikke opp hjulet på nytt. Men de får hjulene til å rulle ganske så godt.

Etter den fine, ettertenksomme «Uneventful Days» tidlig på side 1 kommer oppglødde «Saw Lightning», med tråder tilbake til gjennombruddet på 90-tallet.

Beck og Pharrell fortsetter å leke seg med formlene. De elektroniske lagene av lyd er smakfullt arrangert, kommer sjelden i veien for sangene, men noen av sangene høres tvilsomt likegyldige ut i seg selv. Finest blir dette i «Stratosphear», som høres ut som harmonisk, behagelig og doven psykedelia fra gamle dager, en stemning som dessverre ikke er gjennomgående på albumet. Til slutt setter panfløytene inn i «Everlasting Nothing». Da tenker vi heller på hva Beck kan komme til å finne på neste gang.