4
Beck
«Hyperspace»
City Slang
Den uberegnelige metoden til Beck Hansen førte til at nydelige, reflekterte «Morning Phase» fra 2014 ble etterfulgt av sprelske «Colors» i 2017, en jublende feiring av mye som er fint med popmusikk, med nesten like godt resultat. Nå for noe helt annet.
«Hyperspace» er storslått, elektronisk pop. Albumet er både komponert og produsert sammen med Pharrell Williams. Jeg griper meg i å tenkte at dette kommer til å innebære en mer moderne retning, men Pharrell har holdt på like lenge som Beck, og finner ikke opp hjulet på nytt. Men de får hjulene til å rulle ganske så godt.
Etter den fine, ettertenksomme «Uneventful Days» tidlig på side 1 kommer oppglødde «Saw Lightning», med tråder tilbake til gjennombruddet på 90-tallet.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Beck og Pharrell fortsetter å leke seg med formlene. De elektroniske lagene av lyd er smakfullt arrangert, kommer sjelden i veien for sangene, men noen av sangene høres tvilsomt likegyldige ut i seg selv. Finest blir dette i «Stratosphear», som høres ut som harmonisk, behagelig og doven psykedelia fra gamle dager, en stemning som dessverre ikke er gjennomgående på albumet. Til slutt setter panfløytene inn i «Everlasting Nothing». Da tenker vi heller på hva Beck kan komme til å finne på neste gang.