Nye takter

Girl In Red mot verdensherredømme

Da hun spilte på Øya i fjor hadde nesten ingen hørt om Girl In Red. Når hun kommer tilbake på en mye større scene i år er hun verdensberømt.

Bilde 1 av 2

Det er bare litt over et år siden Girl In Red, artisten som egentlig heter Marie Ulven, ble omtalt offentlig for første gang, da hun gikk inn på spillelistene til P3 med «I Wanna Be Your Girlfriend». Hun spilte på den lille bibliotekscenen på Øya i fjor, og ble etterpå en av de første artistene som ble annonsert for årets festival.

Les også: Sigrid på topp på Øya

I november ble Girl In Red kåret til Årets Urørt av P3, og gjorde en oppsiktsvekkende opptreden på P3 Gull. På Bylarm ble hun kåret til Årets Stjerneskudd, og gikk rett på scenen på Rockefeller og gjorde en av festivalens beste konserter, for en full sal. Samtidig har hun vakt stadig større oppsikt i utlandet, med konserter i en rekke land, og store intervjuer fra New Musical Express til New York Times.

Den store oppturen

– For et år siden bodde jeg i Horten, hadde ingen bein innenfor i bransjen, kjente ingen, og var helt uforberedt. Dette skjedde organisk. Vi får så masse dyttet opp i ansiktet hele tida. Dette har folk valgt å høre på, og det føles godt, synes hun.

Alt dette begynte med at hun la ut sangen «I Wanna Be Your Girlfriend» på Soundcloud høsten 2017, uten den store responsen til å begynne med. I januar 2018 hadde noen andre lastet den opp på YouTube, og flere begynte å høre etter. På bursdagen sin i fjor, 16. februar, la hun selv ut «Summer Depression» på Soundcloud, og så begynte det å gå «skikkelig oppover».

– Dette har vært en berg-og-dalbane. Masse opplevelser, masse stress, gode følelser og dårlige følelser. Jeg har laget masse ny musikk, mye dårlig og noe bra. Ingen kan forbedre deg på det som skjer når du skytes opp i lufta sånn. Nå skal jeg på headlinerturné i USA, og til Australia og Europa. Men det gjør meg bare glad, sier hun.

Marie Ulven fikk lov av mor å droppe skolen en høstdag for å reise til Oslo for å møte folk. Hun fikk henvendelser fra en rekke små plateselskap. Siden har alle verdens store selskap tatt kontakt. Men Girl In Red har ennå ingen kontrakt.

– Hvis jeg hadde signa med noen for lenge siden så hadde produktet blitt definert tidlig. Nå har ikke noen utenfor hatt noe å si. Og får jeg en kontrakt nå, får jeg opplagt en bedre deal, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Girl In Red på Bibliotekscenen på Øya i fjor. I år har hun fått en mye større scene. FOTO: HELGE BREKKE/ØYAFESTIVALEN

Girl In Red på Bibliotekscenen på Øya i fjor. I år har hun fått en mye større scene. Foto: Helge Brekke/Øyafestivalen

Gjør alt selv

Marie Ulven har med seg et band på konsertene sine, men på innspillingene gjør hun alt selv. Skriver, synger, programmerer og spiller alle instrumenter. Fram til nå har alt dette skjedd på soverommet hennes på Grünerløkka. Hun delte en liten leilighet med en venninne, som nå har flyttet ut, slik at Ulven har fått et rom til, og begynt å dele livet i to: Studio og soverom.

– Å bare ha ett rom er ikke så lurt i lengden, det fucker med hodet ditt å sove og jobbe samme sted, synes hun.

– Hobbyen min har vært musikk. Det har blitt en gråsone der det er uklart hva som er hobby, og hva som er jobb. Men jeg sliter med å gjøre helt andre ting. Når har jeg fått dette andre rommet der det bare skal være Marie, der jeg kan spille Nintendo Switch eller se serier på MacBook.

– Har du lyst til å spille inn sanger i et ordentlig studio?

– Ikke egentlig. Jeg vil gjerne lære mer om å ta opp trommer og sånt, lære meg teknikken, men ikke dra i et vanlig studio der alt er oppsatt, og utstudert. Jeg har ikke lyst til å ta snarveier. Jeg blir en bedre musiker ved å spille alt selv. Det er noe med eierskapet til sangene. Jeg mister litt av følelsen når jeg ikke har gjort det selv.

– Er du er kontrollfrik?

– Det vil jeg ikke si. Hadde en gutt sagt at han liker å gjøre alt selv hadde ingen kalt ham kontrollfrik. Men når ei jente gjør det blir folk satt ut med en gang. Jeg er bare bestemt, og vet hvordan jeg vil ha det.

Troverdighet

På samme måte har Marie Ulven ingen ønsker om å sette seg ned å skrive sanger sammen med mer erfarne bransjefolk.

– Jeg vil ikke jobbe med andre låtskrivere. Det måte i så fall være noen jeg har hørt mye på selv. Nå du settes i et rom, og så er det ti navn som får credits for én sang, da er det ikke troverdig. Slike sessions virker kapitalistisk masseprodusert. Jeg har ikke noe mot dem som gjør det sånn, de er ikke mindreverdige artister, men jeg synes at sangene er mer autentiske og troverdige når det er én som har laget dem. Hvis du skriver en kjærlighetssang sammen med mange andre, hvem er det som er forelsket da?

Album kommer

Girl In Red har foreløpig 12 låter ute på strømmetjenester. Det er nok til et album, men albumet hennes blir noe helt annet – når det kommer. Hun har en mappe på PC-en som heter «Album 2020». Først kommer EPen «Chapter 2» til høsten, som oppfølger til vårens «Chapter 1». Men albumet vil ha helt nye låter.

– Jeg synes ikke det hadde vært noe morsomt å ta alt det gamle fram igjen, lagt til to låter og kalt det et album.

Hun beskriver det kommende albumet som «et skikkelig, stort konsept». Hun vil ikke utdype dette.

– Nei! Men det er skikkelig kult.

Saken fortsetter under bildet.

I dette rommet blir alt du hører i sangene til Girl In Red spilt inn.   FOTO: PRIVAT

I dette rommet blir alt du hører i sangene til Girl In Red spilt inn. Foto: Privat

Blir stressa

Marie Ulven tar fram kalenderen og ser ei uke fram i tid. 16. august i Amsterdam, 17. i Trondheim og 18. i Brussel. Man kan jo bli matt bare av å høre om det.

– Det er et press. Jeg blir jævlig stressa. Også fordi jeg tenker at jeg må lage noe som er veldig bra, fordi det er så mange som hører på meg nå, og jeg må leve opp til forventningene. Å være helt alene da, da forstår jeg hvorfor mange andre gjerne vil ha noen rundt seg, i stedet for å ha så mye stolthet at det går ut over den mentale helsa. Jeg så den dokumentaren om Aurora («En gang Aurora», vår anm.), og kjente meg litt igjen.

Les også: Razika tar favel med Øya

Overdrivelser

I høst gikk Marie Ulven på linja for produksjon og låtskriving på Westerdals. Hun skrev en oppgave om den svenske suksessprodusenten Max Martin i all hast, mellom alle sine andre oppdrag, men sluttet på skolen etterpå, da alt rundt henne hadde begynt å ta av.

– Da hadde jeg det alle andre har lyst på rett framfor meg, forklarer hun.

Marie Ulven forteller at hun vokste opp med den mest skamløse popmusikken, med Britney Spears og Pussycat Dolls. Så fikk hun se filmen «The Perks Of Being A Wallflower», oppdaget The Smiths gjennom denne, og fant ut at det gikk å kombinere pop og gitar. På samme måte som The Smiths har hun en egen evne til å gjøre nedtrykte tanker til oppløftende sanger?

– Det har alltid vært en god kombinasjon. «Summer Depression» har en dyster tekst, i alle fall litt trist, over en sommerlig melodi. Den kontrasten gjør det mer intenst. Alle sangene kommer av tanker jeg har hatt i virkeligheten, men med overdrivelser som lettere får fram poengene, forteller hun.

Eksplisitt skeiv

Det er lenge siden å være en homofil popartist var en nyhet i seg selv, men sangene til Girl In Red er virkelig eksplisitt skeive på en måte man ikke hører så ofte ellers.

– For ei jente å synge så åpent om jenter, uten å være forsiktig, når jeg synger til Hannah i en tekst, tydelig og direkte, det er bra.

Veldig mye av omtalen av Girl in Red har handlet om seksuell legning.

– Det burde være irrelevant egentlig. Selv om det er derfor mange skeive ungdommer liker sangene mine. De andre som bare synes musikken min er fengende må nesten unnskylde seg for at de liker den. Musikken er ikke gay, den er ikke ditt eller datt, den bør bare bli vurdert som vanlig musikk. Men jeg har hatt 15 overskrifter som handler om dette, det har vært et så stort tema. Det viser bare hvor sterkt man trenger dette her. Men jeg skulle ønske det handlet mer om musikken.

Øya dag 2 – se bildene fra torsdagen

Forbilde

– Hvordan er det å leve opp til å være et forbilde for å mange unge?

– Det er bare om å gjøre å passe på at jeg ikke gjør noe feil. Det er mange som har fått oppleve hatet fordi de gjorde én feil. Men jeg skulle ønske at jeg hadde en som meg da jeg var 13 år. Ikke nødvendigvis én å se opp til, men vi trenger flere skeive mennesker som har det tilsynelatende greit, som kan normalisere dette.

Kommentar: Øya i år: Fortsatt størst og best

Gitarene kommer

På Bylarm fikk artister som Girl In Red og Brenn oss til å tro at gitarrocken kommer tilbake. Nå bekrefter begge inntrykket på Øya.

– Brenn ja, de er jeg godvenner med. Men gitarrocken må komme tilbake på en ny måte. Ikke sånn som den har vært før.

– Apropos gitarer, du holder gitaren uvanlig høyt?

– Jeg liker ikke å ha den lenger nede, da er det bare så rock’n’roll. Det er også et estetisk valg, fordi det ser bedre ut.

Hva forventer du av Øya i år?

– Mye slåssing, sier hun, i betydningen moshpit foran scenen.

– Høy energi. En angstfri dag, der jeg legger all dritt til side. Jeg skal spille alle låtene som er ute, og én ny, forteller hun. Og etterpå?

– Verdensherredømme. World In Red!

Se bildene fra den første Øya-dagen

Mer fra Dagsavisen