George Clinton går, parlamentarismen består

5

Parliament

«Medicaid Fraud Dogg»

George Clinton er en av soulmusikken, funkmusikken, ja hele popmusikkens mest eksentriske trollmenn. Mannen bak tvillinggruppene Funkadelic og Parliament, og senere en lang solokarriere der gruppene likevel ligger som et underliggende premiss for både konserter og innspilt musikk. Han er ute på en to år lang avskjedsturné, men antyder at begge gruppene kommer til å leve videre uten ham.

For fire år siden kom et tre og en halv time langt album med Funkadelic, deres første på 33 år. Etter 38 år er det nye til Parliament er under to timer langt, med 23 låter. Noen vil mene at dette fortsatt er for mye av det gode. De får til gjengjeld «en vill og funky musikalsk ekskursjon gjennom det indre livet til det korrupte moderne amerikanske medisinske maskineriet». Et nytt album med Parliament er en begivenhet i seg selv. At «Medicaid Fraud Dog» også er en begivenhet innholdsmessig er en ren bonus.

I 1997 ble Clinton, Parliament og Funkadelic innlemmet i den amerikanske Rock’n’ Roll Hall Of Fame. Hyllesttalen til Clinton ble, nesten selvfølgelig, holdt av Prince, for George Clinton beveget alle som fulgte etter ham inn funken, fra Michael Jackson til alle verdens hip hop-helter. Clinton reiser fortsatt rundt som leder for sine to store band, nå forent i et felles moderskip som sprer den såkalte P-funkens glade budskap om fred, kjærlighet og dans.

– P-Funk er kontrollert kaos, svært mye underholdende og sexy moro, med en utstråling så sterk at noen synes det nærmer seg religion, forklarte George Clinton da jeg snakket med ham foran en opptreden i Oslo.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

«The Mothership» fra det mest storslåtte sceneshowene deres på 70-tallet er nå permanent landet på Smithsonian-museet for afroamerikansk historie og kultur i Washington DC.

George Clinton har reist langt siden han startet vokalgruppa The Parliaments i 1955. Til å begynne med trodde han at han kunne nå langt ved bare å synge. The Parliaments fikk omsider en hit med «I Wanna Testify» i 1967, men kom ikke videre.

– Vi var ei vokalgruppe som kom til Detroit og ville bli de nye Four Tops eller Temptations. Vi trodde vi var kule, helt til vi oppdaget at Motown hadde ti sånne grupper som oss som sto i kø. Det var vanskelig å være som alle de andre, så vi forandret oss. Vi valgte funken, og definerte oss selv på nytt. Med noe langt der ute. Vi hadde ingen konkurranse, fortalte Clinton.

De kjøpte Marshall-forsterkere i metervis, skrudde opp lyden og lot seg rive med i de psykedeliske fantasiene fra slutten av 60-tallet.

Parliament og Funkadelic opererte parallelt opp gjennom hele 70-tallet. De første mer soulorientert, de andre mer påvirket av hvit rock. De utfylte hverandre til full forvirring, med hver sine høydepunkter, Parliament med «Mothership Connection» i 1976, Funkadelic med «One Nation Under A Groove» i 1978 – med førstnevnte som det mest originale og ambisiøse verket. – «Mothership Connection» var vår «Sgt. Pepper» eller «Tommy», forklarte Clinton oss, og «moderskipet» ble et sentralt begrep i hele Clinton-mytologien.

Les også: Da førtiårskrisa slo inn i Ane Bruns liv, dukket det opp noen spørsmål (DA+)

Parliament er over hele soulhistorien på det nye albumet også. Åpningslåten «Medicated Creep» er mørk, sosialrealistisk funk. «Psycotropic» er en smektende soulballade, «69» lettsindig og dansevennlig, en sommerhit så god som noen. Og dette er bare begynnelsen. I den andre enden av spekteret bryter «Mama Told Me» ut i heavy rockrap. Det har jo aldri vært særlig attraktivt, men her er fyller det en funksjon med å tette enda et hull i lappeteppet av alt mulig Clinton har vært med på.

Konseptet rundt helse og lindring er altomfattende på albumet. Alt fra hjerte og smerte til «frackin/the world is crackin» i «Oil Jones», om utviklingen rundt oljeutvinning. Her er også et bajasinnhopp av rapperen Scarface i «I’m Gon Make U Sick O’Me». Mye sykdom her altså, både personlig og samfunnsmessig. «Antisocial Media» er kanskje en forutsigbar tirade om digital avhengighet, men den er moro også.

Foreløpig vet vi virkelig ingenting om Clintons medspillere denne gangen, men det er opplagt en lang rekke gode hjelpere involvert. Noen purister kan fortsatt bli provosert over alle Clintons elleville innfall. Medlemmene av Parlamentet lar seg heller ikke fange inn av forventninger om forutsigbart spill. Alt dette gjør dem til en kuriositet i 2018, men fortsatt er det mange som kommer til å bli glade for å høre på et album som, innenfor sin egen historie og sitt eget interessefelt, omfavner det meste.

George Clinton & Parliament-Funkadelic spiller på Rockefeller 22. juni.

Les også: De spiller og spiller. Og du verden hvor godt de fortsatt gjør det. (DA+)