Genial galle

5

Hiphop

Sleaford Mods

«Key Markets»

Harbinger Sound

Sleaford Mods består av Jason Williamson og Adrew Robert Lindsay Fearn, to godt vokse, og ikke minst sinte fyrer fra Nord-England. Over ekstremt enkle, nedstrippa beats rapper Williamson om alt som er galt i verden, om hvordan Storbritannia anno 2015 står på randen av sammenbrudd, hovedsakelig takket være skakkjørt styring av liksomarbeiderne i Labour og andre grådige kapitalister.

Desillusjonert, sint rap låter kanskje som en noe deprimerende lytteprosjekt, men deres tredje album, «Key Markets», er det stikk motsatte. Plata er hysterisk vittig, engasjerende og til og med dansbar. Litt som The Streets, men med utøvere som er 20 år eldre en hva Mike Skinner var på sitt mest inspirerte. Alle illusjoner er følgelig kastet ut av vinduet og tekstene leveres som hissige, uavbrutte tankestrømmer, tilsynelatende uten ambisjoner om å følge noen som helst regler for hva som måtte være riktig og kult å gjøre.

LES OGSÅ: Southpaw-soundtrack er dårlig nytt for Eminem-fansen

Williamson forklarte nylig i The Guardian at tekstene hans gjerne stammer fra «skråling på jobb eller puben, som jo kan være brutal, men alltid morsom». Fearns stringente beats kombinert med Williamosns arbeiderklasseperspektiv og tunge Midland-aksent gjør leveringen av Sleaford Mods’ budskap beinhardt. Duoens blander elementer av hiphop, punk og noise, men fremfører musikken på en måte som ligger nærmere opp mot punkattityd enn noe annet.

Williamsson har en ekstremt nihilistisk tilnærming til tekst, der han verken sparer eller bryr seg om noen. I imponerende vittige, men samtidig aggressive, vendinger klarer Seaford Mods å sette ord på følelser av håpløshet knyttet til apati og sosial urett. Sleaford Mods tyr til aggresjon og komikk for å avkle dem som ødelegger og undertrykker. Brutal, men morsom er følgelig en god beskrivelse for hele «Key Markets».