Frisk og munnrapp, men ikke så distinkt

4

KONSERT

Rat Boy

Øyafestivalen, torsdag

Av Ida Madsen Hestman

«Come on closer!» roper skategutten fra scenen til et nølende Øya-publikum som har blitt noe nummen, som man gjerne blir, en solskinnsdag i ferien din. Den selvproklamerte «loud and annoying» singer/songwriteren Rat Boy, aka 19 åringen Jordan Cardy fra Chelmsford, Essex, er en interessant skrue. Og en god låtskriver, samtidig som han angivelig er dyslektisk, så ta den, karakterstrebere!

Flere medier har spådd at Rat Boy i løpet av året sannsynligvis vil bli komfortabelt etablert som Englands fresheste nye popstjerne. Dessuten tar han 90-tallet tilbake, med et sound som blant annet lukter av Jaime T og Blur.

Rat Boy lyktes ikke å få på plass et punkband, derfor gikk han solo. Men se her, her står han med fire backing-musikere, så han fik sitt eget band allikevel, nå klare for å «gi den gass». Men Rat Boy er lite fornøyd med publikums fraværende dansing. «I know you can do better», roper han, og maser. Noen kaster en krans på scenen. Rat Boy rynker på nesa. Ikke før på «Move» tar det noe mer av på dansefronten, og Cardy sier «I new it», noe oppgitt. Selv evner han å se behagelig avslappet ut, samtidig som han er energisk, og spontan, og klarer ikke helt legge skjul på sin rastløshet. Han har godt scenetekke og er virker ikke brydd med å være i midtpunktet, men viser heller ingen tegn til Primadonna-nykker á la sine landsmenn i The Last Shadow Puppets.

Les også: Alt om Øya 2016

Settet er tight, frekt og habilt, tonen holdes, og Rat Boy demonstrerer at han kan mer enn å synge.

Har noe lav vokal ødelegger dog for det som skule være det mest særpregede med hele konserten. Denne forsvinner noe i alt det andre, og gjør Rat Boys sound anonymt og lite «loud and annoying».