Lemmy holder koken i kjent stil. her på Glastonbury-festivalen i sommer. FOTO: JIM ROSS/AP/NTB SCANPIX

Fortsetter i nesten fin form

Lemmy sliter med helsa, men Motorhead durer og går etter 40 år.

 

4

POP

Motorhead

«Bad Magic»

Parlophone/Warner

«XXXX» står det mellom Motorhead og «Bad Magic» på plateomslaget. De tror kanskje dette er romertallet for 40. Det rette ville vært XL, siden tre like symboler ikke kan stå etter hverandre. Men hey, dette er rock’n’roll. Her lager vi våre egne regler. Og 40 år inn i karrieren kommer Motorhead med noe helt grensesprengende nytt som ingen har hørt make til, eller kunne tenkt seg muligheten av. Nei da, bare tulla. Lemmy har riktignok slitt med helsa, og lagt om livsstilen, visstnok fra bourbon & cola til vodka & juice, men Motorhead går sin gang som de alltid har gjort. De er verdens mest lett gjenkjennelige band, heldigvis langt mer på godt enn på vondt.

Jeg begynner å bli veldig lei av myten om rockens utrettelige livskraft, men likevel merker jeg at jeg reagerer positivt i både kropp og sinn når Motorhead braker løs igjen. Stemmen til Lemmy er riktignok ikke i fin gammel form, vi hører at det er en eldre mann som står der og skriker, men bandet dundrer på med uforminsket styrke. Denne setningen brukte jeg om forrige album også, men Motorhead handler som kjent om kunsten å gjenta seg selv med suveren selvsikkerhet.

Titlene på sangene antyder hvor vi er: «Thunder And Lightning», «Teach Them How To Bleed», «Tell Me How to Kill». Motorhead er ikke blitt voksne, selv om de er eldre. Likevel er det uimotståelig sjarmerende, nesten rørende, når Lemmy synger «Til The End», en ballade til ham å være, en sang som antyder at han faktisk nå innser at alt kommer til å ta slutt en dag. I mellomtiden, som en aldri så liten overraskelse, spiller de en versjon av «Sympathy For The Devil» til slutt. De skulle gitt seg mens leken fortsatt var god.

Motorhead spiller i Oslo Spektrum 3. desember.