Fortjent kongelig heder til Inger Lise

Inger Lise Rypdal får Kongens fortjenestemedalje i «Hver gang vi møtes» fredag . Medaljen er virkelig fortjent når vi ser tilbake på alt hun har vært med på.

– Når Hans Majestet Kongens Garde kommer spillende inn på låven! Min første tanke er, hva skal de her? Og når Abid Raja kom inn skjønte jeg ingen verdens ting, og i alle fall ikke at dette hadde noe med meg å gjøre. Jeg ble både sjokkert, rørt og ganske satt ut av Abids ord og overrekkelsen. Jeg skulle gjerne ha hatt mor og far i live nå så de fikk delt dette med meg, men sønnene mine, kjæresten min og mine nære er nok like stolt som meg nå, sa Inger Lise Rypdal etter episoden i «Hver gang vi møtes» fredag. Utmerkelsen er fullt fortjent når vi ser tilbake på alt hun har vært med på.

Les også: Det beste musikkprogrammet på TV de siste ti årene (+)

Den første singelen Inger Lise Andersen kjøpte var «Watermelon Man» med Karin Krog og gruppa Public Enemies. Den første LPen var med Aretha Franklin. Inger lise Andersen var bare 17 da hun kom til Oslo med Toten-gruppa Wentzel, med en stor entusiasme for soul, og en vilje til å gjøre svart amerikansk musikk gjeldende under norske forhold. På Club 7 var gruppa en liten sensasjon.

En av dem som oppdaget henne var platedirektøren Arve Sigvaldsen. Som i 1968 tok henne i studio som soloartist. Ikke for å synge soul, men «Romeo og Julie», en tysk slager som han hadde kjøpt kompet til, og trengte en stemme til å fronte. – Å bli tilbudt å synge inn ei plate var stort. Men det var veldig rart også. Jeg snakket Toten-dialekt, og hadde ikke sunget på norsk før. Jeg hadde ikke tro på det selv, så jeg dro på ferie til Stockholm og skjønte ikke hva som skjedde før jeg kom hjem igjen, fortalte hun oss i et intervju i 2010, i forbindelse med et stort show med sine gamle suksessanger.

Om «Romeo og Julie» var en suksess ble «Fru Johnsen» en farsott senere i 1968. En norsk versjon av Jeannie C. Rileys amerikanske countryhit «Harper Valley PTA». Ikke minst takket være den norske teksten til Terje Mosnes, et angrep på alle tilsyn for høy moral.

– Lærere knuste plata på skolen. Prester ville forby den. Jeg ødela visst denne moralen, humret hun mens hun tenkte tilbake på denne høsten.

Visst hadde vi sett at popmusikk kunne skape oppstuss i gamlelandet, men ikke på denne måten. Vi var ikke vant til en sånn forargelse fordi ei popplate ble spilt på radio. Vi var forresten knapt nok vant til popmusikk i radio i det hele tatt. Statistikken mangler, men det føles som den mest spilte plata på radio i disse årene var Olav Werners «Det er makt i de foldede hender». Derfra var det veldig langt til «Fru Johnsen».

For eventuelt yngre lesere må vi forklare at «Fru Johnsen» forteller om «en tenåring og hennes unge mor», som bodde med «tusen frelste innerst i en fjord». Med et «tilsyn for høg moral» som vil ta omsorgen for datteren fra moren. Moren svarer med å avsløre dobbeltmoralen i det lille samfunnet, som mange vil føle at de kjente igjen så altfor godt. Ikke bare på små steder på Vestlandet, som denne sangen opplagt refererer til.

Les også: Inger Lise Rypdal feirer 70 år

Framtredende moralister gikk fort ut med tanker om at plata burde bli forbudt. Det er imidlertid en myte at sangen ble stoppet i NRK. Den gikk helt til topps i radioprogrammet «Ti i skuddet», og lå på denne lista i flere måneder. På YouTube kan vi se at Inger Lise Andersen framførte sangen i et folkelig sportsshow på NRK, med skøytelandslaget fra 1969 på første benk. Mindre forbudt kunne man egentlig ikke bli. Opprøret mot moralen ble sannsynligvis regnet som god tone da 60-tallet gikk mot slutten.

 Like før hun begynte å herje på hitlistene spilte Wentzel på jazz-festivaler på Munchmuseet og på Kongsberg: – De sier til meg, de som har greie på det, at skal jeg tjene litt penger, må jeg synge dansemusikk også. Jeg har tenkt en del på det. Hvis jeg kan få synge halvt av hvert kan jeg gå med på å synge til dans, sa hun i et intervju med VG. Men veien tilbake til soulmusikken ble vanskelig.

Om hun ble kritisert for å forlate soulen til fordel for popmusikken? –  Det fikk jeg i så fall aldri med meg. Jeg ble sammen med Terje (Rypdal), som hadde spilt i Vanguards. De var ikke akkurat hippe, de heller. Men «Fru Johnsen» var jo tidsriktig og tøff. Og jeg dro med meg røttene fra soulen videre. Jeg har alltid sunget låter der jeg har tatt med den lidenskapen videre, mente hun.

Et eksempel på dette må være «I mitt liv», hennes norske versjon av spanske Mocedades Grand Prix-toer «Eres Tu» fra 1973. Soulmusikk da, soulmusikk nå -  Det har jeg aldri tenkt over, men det er sant. Den sangen har betydd mye, teksten om å håpe at drømmer skal gå i oppfyllelse. Det er mange som kjenner seg igjen i den.

 Inger Lise giftet seg med Terje Rypdal i 1969. En mer kompromissløs musiker i grenselandet mellom rock, jazz og avantgarde. Det var to karrierer som sto langt fra hverandre. Men som også møttes når Terje Rypdal komponerte «Voodoo», som Inger Lise framførte med Jahn Teigen i Melodi Grand Prix i 1976. – Voodoo er en drittøff låt. Den ruver. Og den ble ikke mindre spennende med skjelettdrakta, Den kom bare på 2. plass. Den ble nok for heftig, sier Inger Lise Rypdal.

Min egen store favorittlåt med Inger Lise Rypdal er monumentale «You Hurt Me Again». Gjemt bort langt mot slutten av albumet «Den stille gaten» fra 1974, som heldigvis er lett tilgjengelig med moderne strømmingsteknologi. – Den låten gikk nok ikke inn hos dem som skulle høre på. Det ble for sært. Det er ikke noe jeg går og tenker på at, «søren, jeg skulle gjort mer sånt». Jeg fikk med meg så mye annet, og fikk utvikle meg som sanger og skuespiller.

Norske versjoner av utenlandske slagere fikk sjelden en egen identitet, men Inger Lise Rypdal klarte ofte å gjøre dem til sine egne. Ta for eksempel «I’ve Found My Freedom», en egentlig helt uskyldig sang i originalen til Mac & Katie Kissoon. Inger Lise Rypdals norske versjon ble en av ytterst få norske sanger som er blitt sensurert med et «piiip» på plate, da «Jeg fant min frihet» (tekst: Arve Sigvaldsen) måtte anonymisere en navngitt kemner som ikke var spesielt populær i musikermiljøer: – Han sto fram på førstesida av VG og sa at dette skulle han ikke ha noe av. Han var ram til å ta fattige musikere. Var det ført opp en tipakning siga-retter i stedet for 20 ble du skjønns-ligna, husker hun.

Peter Sarstedts «Where Do You Go To My Lovely» ble i Terje Mosnes’ oversettelse «Si hva du tenker min kjære». – Den sier at selv om alt går så glatt utenpå, kan det rakne innvendig. Det var politikk i mange av disse sangene, selv om vi ikke satt og diskuterte politikk i studio, sier hun.I «Si hva du tenker min kjære» finner vi linjene som best av alt viser hvor lenge dette er siden: «Du bor i den riktige åsen/I villa til én million».

Nå må vi ha lov til å anta at også Inger Lise Rypdals bolig er verdt millionen?  – Like etter den sangen fikk Terje og jeg tomt på Stabæk av foreldrene hans, og bygde hus til 250.000 kroner. Tenk deg, så lenge er det siden, sa hun i 2010. Nå er det enda lenger siden, men Inger Lise Rypdal  ser ut til å være evig ung. 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.