Nye takter

Fordøyd og konsertklar Mae

Oslo-veteranrapperen Mae, også kjent som Opaque, er klar for sin første solokonsert på 18 år.

– Det er muligens noe utradisjonelt å ha releasekonsert åtte måneder etter et plateslipp, men nå er ikke jeg en typisk artist, så da er det kanskje greit?

Utradisjonell er bare fornavnet til Morten Aasdahl Eliassen. En legende i norsk rap-sammenheng, om du spør de som har fulgt med lenge. For noen er han trolig mest kjent under aliaset Opaque, men siden 25. mai i fjor er han blitt mer assosiert med det gamle aliaset Mae, som han går under når han rapper på norsk – tatt etter initialene i navnet hans.

Les anmeldelse: Fortsatt staute som få (for deg som er abonnent)

17 år etter

Oppfølgeren til debutalbumet «Gourmet Garbage» (2001), og hans første norskspråklige soloutgivelse, «Proletar Adel», skulle komme hele 17 år senere, men som han proklamerer innledningsvis på tittelkuttet: «Her kommer jeg på årntli’/ Med en ovenfra og ned-holdning/ Men det er jævla folkelig». Og med et lite, men solid veteranlag av bidragsytere; Chirag fra Karpe («Loff»), Lars Vaular («Navnet Ringer Bjeller») og Øystein Greni («Høst»), samt Tommy Tee på beaten, akkurat som sist.

Nå er det altså duket for releasekonsert for albumet, 18 år siden han sist spilte solokonsert. «Mae har nå endelig fordøyd albumet og er klar for å fremføre verket live», lyder presentasjonsteksten til Parkteatret, der han står på scenen om ei snau uke.

– Publikum får se en betydelig eldre artist enn sist. Bedre og tryggere. Og alle skal være enige om at det var en hyggelig kveld, lyder lovnaden fra hovedpersonen selv.

Norsk gjør det nærere

– Hvorfor begynte en av Norges første engelsktalende rappere å lage et helt album på norsk? Er engelsk ute for godt?

– Norsk er et flott språk, og jeg skjønte til slutt at det er lettere å uttrykke seg på morsmålet, og det gjør det lettere å si ting mellom linjene. Selv om jeg rapper teksten, blir det mer likt sånn jeg snakker til vanlig. Det gjør det samtidig enda nærere.

Han så også sitt snitt til å fremme Gamle Oslo-dialekten si:

– Det er en dialekt som ser ut til å forsvinne, og det er noe jeg syntes er trist, så jeg ville slå et slag for den. En av låtene på albumet har vært enestående inspirert av Oslo, mens Oslo øst-dialekten, samt attituden er gjennomgående på hele albumet. Men om mitt fjerde debutalbum kommer på norsk eller engelsk, det får tida vise.

Lang og kort prosess

– Hvorfor nytt soloalbum 17 år etter det forrige?

– Grunnen er vel at jeg fant ut tidlig at jeg ikke er så komfortabel i rampelyset – samtidig som jeg ikke klarer å la være å lage musikk. Jeg er kanskje også blitt litt mindre redd for oppmerksomhet nå, samtidig som jeg er ganske trygg på at jeg ikke ender opp som folkekjær kjendis. Men at det ble et album nå, skyldes mest at Tommy Tee er så opptatt med prosjekter, at han ikke har tid til å lage musikk for moro skyld. Da måtte jeg ha et helt prosjekt som kunne gis ut for å få laget musikk.

Hvor eller når «Proletar Adel»-prosjektet kom til ham, er han usikker på. Han skylder på dårlig hukommelse. Men låtprosessen i seg selv kan være rask for Mae. Han er ikke typen som lar låter bli liggende, eller skriver på noe over tid. Dukker det opp en beat han liker, dukker det gjerne også opp et vers. Eller kanskje også ei hel låt, og han spiller den gjerne inn med det samme.

– Sånn sett er prosessen ganske spontan, og sluttresultatet er stort sett det første jeg kommer på og skriver ned. Språk er morsomt, og jeg liker å leke med ord og uttrykk.

Les også: – Ligg unna søpla vår, Høyre (Dagsavisen+)

– Kontraster er gøy

Det eneste tilfellet er ei låt har vært liggende i tankeboksen litt lengre, er Finn Kalvik-coveren av «Aldri i Livet». Sistelåta på albumet kom som den uventa rosinen i pølsa på mange, for her synger Mae selv.

– Ideen har jeg hatt lenge før jeg hadde en plan om å lage album. Jeg har vokst opp med den låta, og har et nostalgisk forhold til den. Jeg synes kontraster er gøy, og derfor passer den låta inn på albumet, nettopp fordi det var så uventa at den kom. Og responsen var derfor som venta.

– Hva tenker du selv om norsk rap i disse dager?

– Det er spennende å se hva som skjer når det er en sjanger som har gått fra å være uglesett av stort sett alle i posisjon til å mene noe, til å være den mest kommersielle og prisvinnende musikksjangeren i dag. Forskjellen er at folk som sitter i maktposisjoner i musikkbransjen i dag, har vokst opp med sjangeren, mens forrige generasjon foretrakk rock og pop. Hvis du lurer på hva som blir det «nye store», er det bare å se på hva som er uglesett i dag.

Les også: Slik vil Saida Begum endre Oslo

Mae

* Morten Aasdahl Eliassen alias Opaque, senere mer kjent som Mae, er en rapper, tekstforfatter og komponist fra Oslo. Han har kun utgitt to soloalbum, men har likevel vært en av de mest toneangivende artistene innen norsk hiphop.

* Har bakgrunn fra hiphop-gruppa Valuable Scamps, med Small MC, Kennybong og DJ Daniel Gude tidlig på 90-tallet. Eliassen ble senere tilknytta Tommy Tee sitt da nystartede plateselskap Tee Productions.

* Under navnet Opaque gjestet han utgivelser fra Warlocks, Tommy Tee, og Diaz, og deltok på samleplater av Tee Productions som «Norske Byggeklosser»  og «ScandalNavia Vol. 1»  i perioden 1997 til 2000.

* Han debuterte med soloalbumet, «Gourmet Garbage» i 2001.

* Eliassen har gradvis rappet mer på morsmålet under aliaset Mae, blant annet på «ScandalNavia Vol. 1» (2000), på Jesse Jones sitt debutalbum «12 blokker» og «1 vei inn» (2011) og Tommy Tees «Musikk ække viktig» (2013).

* I mai 2018, 17 år etter debuten, ga han ut sitt første norskspråklige album, «Proletar Adel». Releasekonserten til albumet holdes i år, 10.januar.

Mer fra Dagsavisen