Paal Flaata, her fra konserten med Midnight Choir på Øya i sommer.

For sangenes skyld

Paal Flaata fortsetter å trekke gamle amerikanske helter fram i lyset igjen. Hans Townes Van Zandt-tolkninger er fremragende.

 

5

Paal Flaata

«Come Tomorrow – The Songs Of Townes van Zandt»

Blue Mood/Grappa

Paal Flaata har vært med på en rekke triumfkonserter med gjenforente Midnight Choir i år, men vender tilbake til sitt eget store prosjekt her. «Come Tomorrow» er siste del i en trilogi av soloplater der han før har sunget sangene til Chip Taylor og Mickey Newbury, store amerikanske sangere og låtskrivere som ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente. Det gjorde ikke Townes Van Zandt heller. I hvert fall ikke mens han levde.

Townes Van Zandt spilte mange ganger for er relativt fåtallig publikum på Cruise Cafe på 90-tallet. Det kom stadig flere, jo dårligere Van Zandt ble. Jo Nesbø er en av dem som har snakket henført om hvordan det var å sitte der på en armlengdes avstand. Etter sin død i 1997 er Van Zandt blitt opphøyet til en av de ruvende legendene i det store amerikanske landskapet. En mye covret artist også, fra Robert Plant til Roy Lønhøiden, fra Norah Jones til Rita Eriksen. Få har gjort det bedre enn Paal Flaata. Det kommer ikke som en overraskelse at stemmen hans passer perfekt for dette materialet.

Flaata har ikke valgt sangene som ligger øverst på hitlisten til Townes Van Zandt. Altså ingen «Pancho and Lefty», «Tecumseh Valley» eller «Waitin’ Around to Die». Det var nok av andre å ta av. Sangene er hentet fra de tidligste platene til Van Zandt, fem album som kom fra 1968 til 1972. Dette utvalget begynner med «Flyin’ Shoes», med linjene «Day’s full of rain/Sky’s coming down again/I get so tired/Of the same old blues». Townes Van Zandt var plaget av det meste. Uten å gjøre dette til et poeng i seg selv hever Paal Flaata sangene opp til et nivå der de står fram som direkte oppløftende. Sanger som er formmessig enkle og forførende melodiske, ofte innsmigrende vakre. Preget av Van Zandts egen hverdag, men også av romantiske forestillinger fra gammel folkesang – som i «Rake» og «Our Mother The Mountain», og noen ganger begge deler på en gang, som i den gripende to minutter lange «Kathleen». For ikke å snakke om «Quicksilver Daydream Of Maria», sjelden er sang og musikk så vakkert og så vond på en gang. Den eneste gangen dette er i nærheten av å rocke er i en oppglødd versjon av «Where I Lead Me». Tittelsangen «Come Tomorrow» synger Flaata sammen med sin datter Maria.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Albumet er smakfullt produsert av Paal Flaata selv, sammen med hans gitarist og pianist Gøran Greni. Uten å kopiere de originale innspillingene tar de vare på intensjonene, og setter sitt eget tydelige preg på resultatet. Sånn skal coverversjoner av Townes Van Zandt gjøres. Med respekt, og med rom for personlig overbevisning.

Paal Flaata spiller på Parkteatret i Oslo 29. september, Bryggerhuset i Halden 1. oktober, Union i Drammen 5. oktober, deretter på turné fram til Vålerenga Kirke 10. desember, og julekonsert på Herr Nilsen 19. desember.