«Sommerfuggel i vinterland» - Halvdan Sivertsen tolket av Øyvind «Vinni» Sauvik - ble den store hiten fra TV 2-suksessen «Hver gang vi møtes». FOTO: TV 2

Folket har talt: Vinni er en vinner

Derfor ble den minst folkekjære til folkets favoritt etter «Hver gang vi møtes».

SAMLEPLATE

 

I vinter har TV 2 presentert historiens mest navlebeskuende TV-konsept. Man skulle tro at det å leve av sin egen kunst næret et ego nok som det var. Men nei, det finnes ett nivå av bekreftelse som troner langt over tilbedelse fra en trofast fanskare: Hyllest-konserten.

«Hver gang vi møtes» går ut på at sju av Norges mest folkekjære artister bor en drøy ukes tid sammen i et hus på Hvaler. Hver kveld møtes de så til en middag der de, en for en, tolker hverandres låter. Anne Grete Preus, Bertine Zetlitz, Øyvind «Vinni» Sauvik, Halvdan Sivertsen, Jan Eggum, Øystein Dolmen og Elvira Nicolaisen har deltatt i det som har blitt en seervinner og som nå ser ut til å få en andre sesong.

 

Spørsmålet er hvem som egentlig får mest glede ut av et program som «Hver gang vi møtes», er det seerne eller artistene? Svaret er delt, for et par av nytolkningene låter skikkelig bra. Særlig Elvira Nicolaisen briljerer med sin versjon av Bertine Zetlitz-låten «Girl Like You». Poenget med «Hver gang vi møtes» må jo være å tilføre gamle klassikere noe nytt, og Elviras sjelsfylte sødme endrer hele låtens opprinnelig kjølige uttrykk. Samtidig finnes det flust av låter som ikke tilføres særlig nytt. Eggums variant av Sivertsens «Nordaførr vårvise» gir ingenting. Nada. Den er selvsagt fin, men det er Sivertsens versjon også. Kanskje enda finere. Og det framstår som ganske tullete å servere en fin låt i en fin, ny innpakning, uten å gjøre noe som helst med selve uttrykket. Med dette i mente er det ikke så rart at rapperen Vinni er den artisten som går ut av sesongen med størst suksess.

 

Svenskene sendte sin første sesong av «Så mycket bättre» høsten 2010. I Sverige som i Norge var det en aldrende hip hop-artist som nøt størst comebackfordel av deltakelsen. Det er lett å anta at dette skyldes at hip hop, her som der, ikke er like stuerent som mer rockorienterte sjangre. Ved å la Vinni tolke Halvdan Sivertsen i Norge, og Petter tolke Lill-Babs i Sverige, sidestilles rapperne med artister hvis fanskare neppe hadde viet «pøblene» særlig oppmerksomhet om det ikke hadde vært for folkelige konsepter som «Hver gang vi møtes». At det ironisk nok er rapperne som opplever størst anerkjennelse etter endt sesong, er nok fordi det er disse artistene som skiller seg mest fra resten av artistsammensetningen. At Vinni tolker «Sommerfuggel i vinterland» har langt høyere wow-faktor enn at Anne Grete Preus synger Jan Eggum.

 

Akkurat nå ligger åtte låter fra programserien inne på Itunes‘ topp 40-liste. To av dem er Vinnis versjon av «Sommerfuggel i vinterland» (både TV-versjonen og studioinnspillingen), fem av dem er Vinnis låter tolket av de andre artistene. Det er liten tvil om hvem folket har oppdaget, samtidig som det er litt trist å tenke på at Vinnis låter måtte bli tolket av andre, mer folkekjære artister før de virkelig fikk spre seg.

Den artisten som sliter mest med å tilføre låtene stort nytt er Anne Grete Preus. Det blir stort sett med litt rusten vokal og el-gitar. En av låtene som faktisk kledde dette var «Ryktet forteller» der Preus slo til med et par fiffige dim-akkorder på refrenget, men denne er merkelig nok utelatt fra samlealbumet. Elvira Nikolaisens versjon av «En natt forbi» er så selvsagt at det høres ut som om du allerede har hørt henne synge låten tusen ganger før. Og det høres rett og slett ikke bra ut når Sivertsen oversetter «Twisted Little Star» til «Skinte æ førr dæ», senker tempoet og røffer opp vokalen. En såpass bitter tekst gjorde seg godt tjent med Bertines introverte, sarte tolkning. Når Halvdan hisser vokalen opp, framstår låta som sint og kiip, og den smarte teksten mister sine sofistikerte lag.

 

Samlealbumets soleklare høydepunkt er Øystein Dolmens barne-TV-variant av Vinni & the Vagabonds «Let The Monkey Out». En barsk, men leken låt går fra tamme rusmetaforer til psykedelisk bonanza idet Dolmen slipper seg løs i full Knutsen&Ludvigsen-stil og skriker: «VINNI, SLÆPP DEN APA FRI!».

Hva sitter man så igjen med, etter å ha hørt norske musikkstjerner synge hverandres låtmateriale? For det første blir jeg minnet om hvilken utrolig god arrangør Anne Grete Preus er. Jeg blir minnet på sjelfullheten til Elvira, Dolmen og Vinnis galskap, Bertine Zetlitz‘ kjølige egenart, og de fantastiske tekstene til Eggum og Sivertsen. Og jeg blir minnet på at disse evnene helt klart kommer best fram i av artistenes egne originalversjoner.

kultur@dagsavisen.no

 

«Hver gang vi møtes» går på TV 2 lørdag 20.00. I morgen er det Elvira Nikolaisen som hylles.