Annonse

Flyter over grensene

Mellom house, techno, soul, funk og jazz: Alt flyter.

Annonse
Nye takter

 

5

Floating Points

«Elaenia»

Rough Trade

Observante lesere har kanskje merket at vi denne uka har sluttet å merke plateanmeldelsene med sjanger. Da passer det godt å begynne med dette nydelige albumet fra Floating Points, alias den britiske dj-en og produsenten Sam Shepherd. Han lager organisk musikk basert på elektronikk, og kommer her med et album fylt av dansemusikk man konsekvent ikke kan danse til. Etter å ha levert store øyeblikk for dansegulvene i snart et tiår, med remikser og spor for en rekke labeler (Ninja Tune, Planet Mu, Eglo) er «Elaenia» hans første fullengde-album. Det vil si, det er på 42 minutter, og den relativt knappe lengden er faktisk et tegn på overskudd. Han kutter ned og holder tilbake. Man får hele tida følelsen av at han har mer inne. Han omgår konsekvent lytterens forventninger. Det er luftig, florlett, lekker musikk, der strykere, spilte og programmerte trommer, rhodes-orgel, ordløs soulvokal, veves ut og inn av miksen med en forbløffende musikalitet. Kanskje er det mer jazz enn noe annet, alt i alt, men hvem bryr seg om hva det heter lenger? Det sentrale sporet er «Silhouettes I II & III» som kommer som nummer to, og varer i ti minutter. Det ligner på sånne speisa 70-talls jazzfusion-album, men det føles likevel helt moderne og friskt og eget.

Shepherd avslutter med et smell – trommene lister seg inn på «Peroriation Six», bygger seg opp og er akkurat idet alt er i ferd med å ta av, etter fem minutter, trekker han ut pluggen og stopper brått. Stillheten runger, og det eneste riktige er å fylle den med å spille albumet en gang til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Annonse