5
Lindstrøm
«It’s Alright Between Us As It Is»
Smalltown Supersound
Lindstrøm er en internasjonal helt når det kommer til house og disco, og han spiller til stormende jubel over hele verden. Det er noe dvelende ved Lindstrøms univers. Og det er stadig noe nytt på oppdage. Litt som når du går forbi et vindu. Men hva var det? Du må bare ta en titt til. Jøss. Sånn er det også med «It’s All Right Between Us As It Is». Det er seige og lange partier før det, som i «Spire», som lukker seg opp og blir til åpne landskap der det er stadig mer å utforske i horisonten.
Musikken er kalt disco av flere, og det er jo en viss sannhet i det. Samtidig er dette et album med mye 90-tallsnostalgi. Selv liker jeg «Tenisons», en sak med house i trommene og alle elementene man husker fra den gangen dansemusikk var spennende og utfordrende, mens sjanger fikk være sjanger. Lindstrøm virker heller ikke å være særlig bundet av forventninger om hvordan han skal låte. Og det er da musikken blir som best.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Det er flere godlåter her. «But Isn’t It», med Frida Sundemo på vokal er en anelse Giorgio Moroder og sitter som den skal i sin kalde innpakning. «Drift» har en dose «Boys of Summer» over seg og jaggu noe som minner veldig om trommene fra Wham! sin «Everything She Wants». I hvert fall fra den samme paletten. Og slik fortsetter det med gode låter som tar seg tid til å strekke seg ut. «It’s All Right Between Us As It Is» er dermed både et popalbum av klasse og en rad genistreker for dansegulvet.