Festivalkrise? Hvilken krise?

Festivaler har gått nedenom, én etter én, de siste ukene. Dette blir to til sammen. Men det skaper et fort et inntrykk av at det går dårlig med hele kulturen. I virkeligheten har det aldri gått bedre. Det er fortsatt hundrevis av festivaler igjen. Antallet festivaler som søker støtte fra Norsk kulturråd har steget fra 175 i 2012, til 275 i år. At noen få av disse ikke klarer seg er ikke nok til å ødelegge sommeren. Vi har fortsatt festivaler land og strand rundt. Store navn av internasjonalt format spiller igjen på de minste steder mellom fjord og fjell.

Les også: Mer enn Kiss: Disse artistene bør du se på Tons of Rock (Dagsavisen+)

Og her kan du lese anmeldelsen av Kiss på Tons: Et slags verdig farvel (Dagsavisen+)

Denne uka ble det klart at Heim Festival i Trøndelag ikke blir noe av i år. Allerede i mai ble det kjent at en ny festival på Odderøya ikke solgte godt nok på forhånd til at den kunne avvikles som planlagt. I fjor forsvant den godt etablerte Slottsfjellfestivalen fra kartet. Når den nye Hovefestivalen (som ikke må forveksles med den gamle Hovefestivalen) gikk konkurs før den har startet skaper det mer oppstuss enn at et hundretalls festivaler går av stabelen som planlagt. Slikt blir lagt merke til. Det blir ingen nasjonale overskrifter av at alt ser ut til å være i rute for Malakoff-festivalen på Nordfjordeid om tre uker. Her ventes 10.000 mennesker hver dag i tre dager, på et sted som resten av året har 3.000 innbyggere.

Onsdag inviterte Oslo kommune til mottakelse i Rådhuset i anledning 20-årsjubileet til Øyafestivalen. En entusiastisk ordfører Marianne Borgen snakket varmt om festivalens vedvarende suksess og betydning for byen. Dette skjedde samtidig med at Tons of Rock åpnet sin første festival i Oslo, med et forventet publikum på 40.000 til sammen på tre dager. Vi har hatt tre dager med Piknik i (Sofienberg-) Parken. Arrangørene vil ikke oppgi publikumstall, men hevder at oppmøtet oppfylte forventningene. Vi har vært gjennom fire helt utsolgte kvelder med OverOslo, med 24.000 solgte billetter til sammen. Allerede i slutten av mai meldte Øya om at det bare var billetter igjen til torsdagen.

Les også: Øyafestivalen fyller 20 år – slik var den aller første utgaven (Dagsavisen+)

Lørdag åpner også Roskilde Festival portene. I mange år gjorde vi et poeng av at den største norske festivalen var Roskilde i Danmark, altså at denne festivalen tiltrakk seg flere nordmenn enn noen her hjemme. I 2008 meldte vi at tittelen var tapt, siden Øya var blitt større. Senere har festivalinteressen i Norge steget enormt. Mange velger en lokal festival i stedet for å dra til Danmark, og i sommer er det sikkert 20 festivaler her hjemme som har flere nordmenn enn det er i Roskilde i uka som kommer.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Det er sagt at nye Hove måtte ha over 5.000 besøkende hver dag for å komme i mål. Dette er mye for et første år, og bekrefter at alle store festivaler må starte i det små. Vi kjenner ingen eksemplar på festivaler som har begynt på topp, og holdt seg der.

Den første Øyafestivalen var på Kalvøya i 1999. Her har det lenge vært sagt at det bare kom 1.200 mennesker, men under jubileumsfeiringen onsdag antydet grunnleggeren Claes Olsen at det i virkeligheten bare var 800 til stede. På programmet sto grupper som Madrugada, Bigbang, Gluecifer, Jaga Jazzist og Midnight Choir, navn som de færreste hadde hørt om da, og som sannsynligvis ikke hadde de største kravene til honorar for å komme og spille. Hadde Øya hatt flere mer kjente artister på programmet kunne det kommet flere i første omgang, men muligheten for et snarlig oppbud hadde vært større. Det er rart å tenke på at en festivaldag med det samme programmet i dag kunne trukket 10.000 mennesker, forutsatt at ikke flere av gruppene allerede var sentrale på andre festivaler (som de virkelig er i sommer).

Les også: Festivaltopp: Honorarene har begynt å gå over alle støvelskaft (Dagsavisen+)

Altså er det liten grunn til å frykte at det skal blir vanskelig å finne seg en festival i overskuelig framtid. Det eneste som kan ødelegge stemningene nå er været. Og knapt nok dét.