Feist, rett plass til rett tid

4

KONSERT

Feist

Amfiet (Øya 2017), torsdag

I rosa kjole, solbriller og gitar sto hun der og gikk inn i åpningen «Pleasure», støttet av et band på tre.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Den canadiske artisten er smygende på plate, men insisterende og har laget noen flotte sanger. Hennes «Metals» fra 2011 står seg fortsatt fint.

Feists popmusikk har snertne elementer, ofte satt i spann med små lyder og komp som utfordrer lytterne. På scenen er Feist hakket røffere enn på plate og det blir noe røft over det hele, en røffhet som passer fint på Øya. En sang er ikke bare en sang for Feist der hun gjerne øker tempoet, blander inn jazz og folk, eller ender opp i kaskader av lyd. Alt i løpet av sekunder.

Les også: Øya 2017 i full gang

Øya i sol trengte nesten en slik opplevelse henslengt på plenen, etter den særs våte onsdagen. Med 22 grader i skyggen og noen enkelte godværsskyer var det en helt annen stemning over Tøyenparken torsdag.

Som en god norgesvenn sa Feist takk ofte, på norsk må vite. Fra og med «Sealion» i en synkopert variant og med fullt gitarøs, steg stemningen ett hakk. Men «My Moon, My Man», kunne det kanskje vært gjort mer ut av? Til gjengjeld var avslutningen «Let It Die» akkurat passe rocka. Alt i alt var det en fin konsert på Øya og lista var lagt for kvelden