Feires i stor stil

Trommeslageren Espen Rud er en av de store veteranene i norsk jazz. Neste fredag feires han med stor festkonsert, men denne helga er han først på egen spillejobb igjen.

Fredag feires Espen Rud på Nasjonal Jazzscene av et stort stjernelag fra norsk jazz, med Karin Krog i spissen. Men først har han en helt egen konsert på Herr Nilsen denne lørdagen, med bandet som i høst ga ut albumet «Frø».

Selv om det er Ruds 70-årsdag som feires nå, er han egentlig snart 71: – Først var det så mange som måtte meldte forfall til feiringen på grunn av andre oppdrag, og så skulle jeg på turné selv, så komiteen bestemte seg for å utsette det litt, sier Espen Rud, som syntes oppmerksomheten bare er hyggelig, siden han etter hvert har vendt seg til å være 70.

Sagnomsust

Det er også en over 50 år lang karriere som feires med denne konserten. Allerede i 1983 hadde Espen Rud vært med på nok til å få Buddy-statuetten for lang og god tjeneste i norsk jazz. Espen Rud dukket først opp i offentligheten med sagnomsuste Finnerud Trio på slutten av 60-tallet, så med Terje Rypdal i Min Bul, og 70-tallet fortsatte med en lang rekke grupper, som Moose Loose, Lotus og Kråbøl. På 80-tallet kom New Cool Quartet, og med Rudlende fikk han Spellemannprisen i jazzklassen for albumet av samme navn i 1998. Denne journalistens første møte med Oslos jazzmiljø kom på to konserter på Club 7 i 1977, med Lotus og Moose Loose. Espen Rud kan ha spilt begge kveldene, men ingen av oss er i stand til å huske om han var i besetningen til de to gruppene akkurat på denne tida.

Bred erfaring

Espen Rud har spilt i de fleste subsjangerne som omfattes av jazzbegrepet.

– Til å begynne med, før Beatles, var jazzen dansemusikk. Så ble jeg veldig interessert i avant garde, men samtidig spilte jeg datidens moderne jazz, som ikke er så ulik den som er i dag. Så gikk jeg bort fra freebag, litt over i mainstream. Jeg begynte å rable ned noter og skrive musikk selv, for å få utløp for trangen til å lage melodier, forteller han.

Det hører til unntakene at trommeslagere markerer seg så sterkt som bandledere og komponister som Espen Rud har gjort?

– Det er nok mer vanlig nå enn det var i 1980. I Norge er nesten alle musikere nå akademisk utdannet. Jeg har ikke noe sånt, jeg kunne ikke noter heller til å begynne med. Min forutsetning for å kunne gjøre dette er erfaring fra veldig mye spilling. Det var ikke så mange frilansmusikere da jeg startet, så det var godt med jobber, forteller Rud. Han var for eksempel med på flere sentrale utgivelser i visemiljøet, både med Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik og Øystein Sunde.

En utfordring

Vi ber Espen Rud om å peke ut noen høydepunkter fra alle disse årene. Han trekker fram innspillingen av Karin Krogs «Some Other Spring», med Dexter Gordon, Kenny Drew og Niels-Henning Ørsted Pedersen i 1970.

– Det var en skummel utfordring, men de var jo bare musikere som ville ha det hyggelig i studio. Og så var det Chet Baker på Hot House, sier Rud om en kveld i 1983.

– Han kom rett fra Varangerfestivalen, jeg tror ikke han visste hvor han var, men han spilte som en gud. Det var en stor opplevelse.

Opptak fra denne konserten er gitt ut på albumet «The Improviser» med Chet Baker.

I stor stil

I senere år har Espen Rud gitt ut en rekke album i eget navn, med forskjellige gruppesammensetninger. Det foreløpig siste er «Frø», som kom i september. Det er dette som presenteres på Herr Nilsen fredag, med Adrian Løseth Waade (fiolin), Kasper Skullerud Værnes (saksofon), Hans Mathisen (gitar) og Sebastian Haugen (bass).

Flere av disse er også med når Rud feires i stor stil på Nasjonal Jazzscene 25. januar, der han omtales i programmet som «en helt og en hipster». Her kommer Karin Krog og Lars Klevstrand for å synge, Jon Pål Inderberg, Knut Riisnæs og Nils Jansen på saksofon, pianistene Erlend Slettevoll, Jørn Øien, Vigleik Storaas og Ivar Antonsen, Rob Waring på vibrafon, Bjørn Alterhaug, Jo Skaansar og Arild Andersen på bass. Dessuten dukkespilleren Knut Alfsen. Og på trommer: Espen Rud. Det skulle bare mangle.