Marte og Jon Eberson fortsetter gjerne å spille sammen så ofte tida tillater det.

Far og datter funker sammen

Gitaristen Jon Eberson er en av Norges store jazz­legender. Datteren Marte spiller tangenter i årets store popsuksess Highasakite. Nå har de laget et album sammen, som Eberson Funk Ensemble.

På sjuårsdagen til Marte Maaland Eberson sto det et piano hjemme i stua som bursdagspresang.

- Jeg begynte ikke å spille fordi jeg ble pisket til det, men jeg fikk mye oppmuntring, sier Marte.

- Jeg drev vel litt med snikmotivering, selv om jeg ikke tenke over det da, sier Jon. Hvis Marte ville spille en spesiell låt, så gikk Jon ut og forsøkte å finne notene der de solgte sånt. Det virker ikke som han var vond å be?

- Nei, ler han godt.

- Jeg var raskt på pletten, for å si det sånn. Hun var flink til å lese noter, og jeg hadde ikke tid til å skrive alt ned for henne selv.

 

Ingen motsetninger

Gitaristen Jon Eberson ble kjent tidlig på 70-tallet, i grupper med Arild Andersen, Ketil Bjørnstad og Radka Toneff, men også med en rekke egne prosjekter som Moose Loose og Blow Out. I 1980 fantes det knapt nok noen som var mer populære i Norge enn hans Jon Eberson Group. Sju år etter dette igjen ble datteren Marte født. Hun kom til Urørtfinalen med gruppa Machine Birds i 2011. Etterpå ble hun med i Highasakite, som har hatt et jubelår av de sjeldne etter utgivelsen av albumet «Silent Treatment» i januar.

Nå spiller de altså sammen i Eberson Funk Ensemble, som kommer med albumet «Do The Dance» 21. november. I denne familien har det aldri vært noen generasjonsmotsetninger.

- Foreldrene mine har stolt på meg. De skjønner at hvis du må lage musikk, så må du det. Det var aldri noen hjemme som sa til meg at jeg måtte finne meg et yrke der jeg kunne klare meg bra økonomisk, sier Marte. For det var ikke var så gøy å se seg selv og resten av Highasakite i et «Stor suksess, lite penger»-oppslag i Adresseavisen da skattelistene ble lagt fram for to uker siden. Selv om ligningen deres for 2014 nok kommer til å se litt lysere ut.

 

Verden rundt

- Aldersforskjellen mellom oss blir visket ut etter hvert. Det var som da jeg begynte å spille på Club 7 - med en gang man ble akseptert der forsvant aldersforskjellene, sier Jon. Og forklarer at de to har en felles forståelse av å spille i band.

- Hun reiser mer verden rundt enn meg, men jeg kan likevel forklare henne ting som de andre i familien ikke skjønner.

I Eberson Funk Ensemble har de med seg Sigurd Hole på bass, Kim-Erik Pedersen på saksofon, og ikke minst Pål Thowsen på trommer. Thowsen har spilt med Jon Eberson siden de traff hverandre for over 40 år siden, er attpåtil Martes fadder, og beskrives som et medlem av familien. Men hvor kommer funken inn i bildet?

- Jeg har alltid vært veldig fascinert av Sly & The Family Stone, alltid elsket dem, sier Jon.

- For meg er dette funklåter med en twist, sier Marte.

 

Dramatisk uttrykk

- Vi spilte på Sildajazz i fjor. Da skrev Arild Rønsen at vi like gjerne kunne kalt oss et Rock Ensemble. Men det høres ikke like tøft ut som Funk Ensemble, sier Jon Eberson. Som i mange år også frontet sitt store Jazz Punk Ensemble. Det er lett å høre hans gamle signatur når han spiller gitar på de nye låtene. Han blir ikke fornærmet når vi antyder at dette ikke utgjør så store kontraster fra det han har gjort før?

- Nei! Jon Eberson ler høyt igjen.

- Da vi spilte på Oslo Jazzfestival kom det mange og sa at noe sånt hadde de ikke hørt på mange år. Det er ikke mange som driver med sånt lenger.

- Hva er «sånt»?

- Jazz er et dramatisk uttrykk. En kollega på Musikkhøgskolen, Mikhail Alperin (også kjent jazzartist, vår anm.), sier at «du må skape drama, ellers dør alt». Det er en grei beskrivelse for studenter, for å skjønne hvilke store oppgaver de står overfor.

Jon og Marte Eberson beskriver gruppa deres som et luksusprosjekt, som de har brukt mye tid og penger på. - Nesten jålete, sier de. I hvilken betydning?

- Vi kunne hatt et råere uttrykk, mer som vi er live, men dette er et studioprosjekt, ikke bare med rå funk, men også mye sånn Steely Dan-aktig, som er studiosnobberi de luxe, mener Marte.

 

Bestselgere

Marte Eberson har også tenkt å lage et soloalbum, som hun håper skal være ferdig en gang neste år.

- Med Highasakite skal hver minste detalj diskuteres med hele bandet. Jeg fikk lyst til å lage noe som bare er mitt eget, så kan jeg i alle fall ikke klage på andre om jeg ikke blir fornøyd.

Selv om Jon Eberson som oftest har spilt relativt kompromissløs jazz var også han popstjerne i en periode, da hans Jon Eberson Group, med Sidsel Endresen som sanger, ble bestselgere med «Jive Talking» i 1980. Det skapte vel også noen frustrerende stunder når de skulle oppfylle ønsket om å holde den kommersielle suksessen ved like?

- Helt riktig. Vi ville jo fortsette å lage musikk vi kunne være fornøyd med. Og det gikk vel bra kunstnerisk, siden salget sank for hver plate etterpå. Men jeg lærte en del av dette.

- Om hva man skal være med på, og ikke være med på hele tida, sier Marte. Hun forteller om en samtale med Øystein Skar i Highasakite, som har vært elev av Jon Eberson på Musikkhøgskolen, om noen ikke-musikalske praktiske gjøremål de måtte være med på. «Jon hadde aldri funnet seg i dette», mente Skar.

- Det virker som han alltid har gjort det han har lyst til å gjøre, tror Marte.

 

Rastløs

- Hvis foreldre og barn har dilla på noe, så er det godt å gjøre det sammen. Det er dette vi synes er gøy, sier Eberson og Eberson, som allerede har begynt å legge planer for et nytt album.

- Hvordan er det å få tid til dette videre?

- Vi må bare vente til Marte er ledig, sier Jon.

- Mens noen i Highasakite ønsker å hvile seg etter turné ønsker jeg å kjøre på videre. Jeg er så rastløs, det er like greit å ha noe å holde på med.

- Jeg er med så lenge helsa holder, sier Jon. - Bare jeg kommer opp på scenen og får stemt gitaren ...

..så ordner det seg, ja, sier Marte.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

Albumet «Do The Dance» kommer 21. november.

Eberson Funk Ensemble spiller på Victoria Jazzscene 10. desember.