Et godt hundeliv med Bob Hund

5

Bob Hund

«0 – 100»

Adrian

Det går egentlig en linje fra Bigbang på de foregående sidene til svenske Bob Hund her. To grupper som har holdt på siden første halvdel av 90-tallet, med den samme kjærligheten til gitarrocken, men som samtidig har lekt seg fritt med de beste virkemidlene, og fått det til å høres nytt og friskt ut (nesten) hver gang.

Les anmeldelsen av Bigbang her: En tilnærmet udødelig lyd (Dagsavisen+)

Bob Hund har også sine mest skinnende gitarakkorder i behold når de legger i vei med tittelsangen til «0 – 100», en sang som akselererer fort i sin omgang med store penger, «pengar i madrasser/pengar under sänger/penger som fötränger/penger som förlänger». Som så ofte hos Bob Hund har ikke sangen et klart budskap, men ordene sprenger seg ut av musikken og snakker for seg selv.

Bob Hund er rockens antihelter. De kunne nesten mistenkes for å ironisere over hele fenomenet, om det ikke hadde ligget en sånn innlysende kjærlighet til musikkformen bak uttrykket deres. De uforlignelige frontfigurene Thomas Öberg og Conny Nimmersjö ser ut slik som Bob Hund høres ut, med en utstråling som det er lett å elske. «Vi är såå lyckliga som bara olyckliga människor kan bli», heter en av sangene, også en god antydning om hvordan dette låter.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

At Bob Hund er store rockromantikere forhindrer ikke at uttrykket er godt variert gjennom et helt album. De har med en versjon av det gamle amerikanske bandet Gun Clubs «Mother Of Earth», en sang som Madrugada også har spilt, men Bob Hund gjør den på svensk i «Mamma, din jord». Og i 2019 høres den mer enn noen gang ut som en økologisk bønn: «Mamma din flod bjuder sorger/Och vi sjunker ner i ondt/mamma det er mörkt men de ropar/Att floden flyter lugnt».

Til slutt kommer den store, romantiske «Vårt lilla hörn av er värld», en sang til fansen som får lov til å synge med, siden den er spilt inn live. Thomas Öberg utbryter etterpå at det har vært et helvete å lage en låt som publikum skulle kunne første gangen de hører den. Det høres ut som dette gikk helt bra.

Et høydepunkt på dette albumet er «Impopulärmusik», der Bob Hund over en miks av tung dubreggae og elektronisk exotica hyller musikken som høres annerledes ut, den som de fleste andre ser ned på, til og med avskyr, men som har høy egenverdi og av og til viser seg å være det beste vi har. «Vi ska dansa så att löftene håller/Kärleken ska sippra genom alle kontroller», synger Thomas Öberg. Dette høres ut som et bobhundsk manifest. Et ukontrollerbart band som er blant de beste som finnes.

Spiller på Rockefeller 16. mai, Folken i Stavanger 5. oktober.