Et ærlig forsøk

«Kall det hva du vil» etterlater et inntrykk av en sprikende plate.

Nye takter

HIP HOP

Herreløse

«Kall det hva du vil»

Herreløse

Herreløse fra Oslo har holdt på i drøyt ti år nå og den rappende trioen er klare med debutalbumet sitt. Musikalsk er dette både pop, rock, synkoperte rytmer og hip hop med tekster om alt fra rus og moro til samfunnskritikk og betraktninger rundt egne valg og hvordan flokken påvirker oss. Selv om dette er en debut, har Apati, Kverulanton og Mister K med seg flinke folk som produsentene Carl Hovind, Poppa Lars og NastyKutt, samt trommeslager Dag Otto fra Haust, mens Petter Pogo fra Valentinerne bidrar på «Dårlige vaner».

Tittelsporet er en fin sang med et strykerriff og et allsangrefreng som spør om hva livet er. «Skam» har stor produksjon med gitarer som Nile Rodgers ville vært stolt av og en skjærende synth som ligger under akkordskiftene og sørger for et kraftfullt uttrykk. Vokalen ligger litt vel langt framme i lydbildet på de energiske låtene som i «Knus en gitar». Rappen blir på mange måter hakket for insisterende da og overdøver på sett og vis det musikalske. Men lyden er mer i vater på de mer elektriske og roligere sporene. Og det er her trioen er best. For de er effektive i låter som «Narkotika» og «Utopia» som balanserer et hardt uttrykk med mjuke strykere. «Velkommen til Utopia. For et vakkert land. Det er flere narkiser her enn det er i Amsterdam», heter det der.

På sitt beste er Herreløse effektive og såre med et skjær av ærlighet. Men avstanden fra de såre og vare øyeblikkene til de mer rocka og rølpete låtene blir noe lang og etterlater et inntrykk av en sprikende plate. Litt synd, for Herreløse nærmer seg en innertier med «Kall det hva du vil».