Nye takter

Erykah Badu kom sent, og dårlig

2

KONSERT

Erykah Badu

Øyafestivalen

Om vi ikke vet hvem  alle står og venter på, kan vi likevel ofte forutsi innholdet i en festivalkonsert på hvor forsinket den er. Når det nærmer seg en halvtime kan vi ane at de er en r&b-diva som er på vei. Vi venta i 20 minutter på Lauryn Hill på Kongsberg for en måned siden, men hun kom omsider og vant. Erykah Badu på Øya ble aldri bedre enn ventetida i seg selv.

Les også: Ny sukess for Sigrid på Øya
Erykah Badu var en av 90-talls store sensasjoner i soulmusikken. Jeg hørte på debutalbumet «Baduism» igjen før jeg dro mot Øya torsdag ettermiddag, og det låter fortsatt så himmelsk flott, men en lyd som fortsatt gir gjenklang i nyere produksjoner, og selvfølgelig med en stemme av en annen verden. Dessverre blir dette bare et fjernt minne under konserten.

Når Erykah Badu omsider kommer på scenen synger hun «Out My Mind, Just In Time», en jazzinspirert sang som maner fram Billie Holiday som hun så ofte ble sammenlignet med.  Bare at Badu ikke høres ut som hun er klar for oppgaven denne kvelden. Det låter nesten fælt.

Les også: Girl In Red klar for Øya 

Med «On And On» kommer konserten inn i en slags flyt, men sangeren henger dårlig sammen med bandet. Stemmen er fortsatt bare unntaksvis på høyde med seg selv, og framdriften er dårlig hver gang hun stopper opp for å leke seg med noen perkussive innretninger hun har stående foran seg.   Og sånn holder hun på i en nesten meningsløs halvtime, der vi bare av og til aner en stemning av gammel storhet.

Det blir også tid til en stor pusteøvelse sammen med et tålmodig publikum, etterfulgt av en lovtale til trærene rundt scenen i Tøyenparken. Det er sånt som kan være veldig effektivt under en oppløftende konsert, men som her bare høres ut som trist tull og tøys. Når hun kommer til «Bag Lady» går Lauryn Hill ned mot publikum, og forsvinner helt for de som ikke er helt foran scenen. Vi andre lurer på om hun har gått sin vei, eller om vi skal vente enda litt til?

Erykah Bady kommer seg opp på scenen igjen, men hva skjedde til slutt? Tok de bare strømmen fra henne, eller var det en fiffig måte å komme seg unna på? Hun kaster fra seg mikrofonen til siden for scenen, og så var det slutt. De fleste som hadde stått så lenge og ventet hadde nå gått for lengst. Men hør for all del på «Baduism» igjen dere også, for Erykah Badu har fortjent sin plass i pophistorien.

Mer fra Dagsavisen