Énsang-festivalen

At det skulle være danske Smukfest som virkeliggjør vår drøm om «Énsangfestivalen» er bare rett og rimelig, siden det var i konkurrerende Roskilde vi begynte å snakke om dette for mange år siden, noen gode kolleger og jeg, under enda en konsert med et band som bare har én sang vi har lyst til høre, men som likevel holder på i en hel time for å vise alt de kan.

Les også: Musikkfest med Shikoswe (Dagsavisen+)

Nå gjelder dette bare en del av programmet på Smukfest, som ellers har standarsett fra navn som Robbie Williams, Years & Years, Lewis Capaldi, Stormzy og Death By Unga Bunga på programmet. «Danmarks smukeste concert» er en tre timers jubelkonsert åpningskvelden 7. august. Settlista er offentliggjort på forhånd. Konserten begynner med Sebastian, som synger sin vidunderlige «Sang til dig». Etter hvert synger Nanna like fine «Buster», de gamle Nye Takter-favorittene Gangway er på plass med «My Girl And Me», og Aqua kommer med «Roses Are Red». Danmark er Danmark, det er mange artister her vi slett ikke vil høre igjen, som Laid Back, Michael Learns to Rock, og Brødrene Olsen til slutt med «Smuk som et stjerneskud (Fly On The Wings Of Love)» Dette er altså ikke helt den konserten jeg ønsker meg, men alle land har sine egne særegenheter.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Poenget mitt er at dette er noe jeg har lyst til å se i Norge også. Vi har sett på forskjellige hyllestkonserter at det går an rent teknisk. Da må det gå an med artistenes egne låter også. Dette krever navn som er villige til å stille opp en kveld uten å skulle ha hundretusenvis av kroner for en kort opptreden, som synes det er fint nok å synge en sang som de vet at alle i publikum kan, og kan bruke resten av kvelden på fest og moro sammen med de andre medvirkende. Det kan også bli nødvendig at grupper lar seg representere av frontfigurer, med et husorkester, så man ikke trenger en halvtime til å stille inn den rette trommelyden for hver sang. Jeg vet om mange artister som neppe ville vært med på noe sånt, men hvem vet, noen av dem kunne kommet til å komme med et overraskende svar hvis de bare ble spurt.

Les også: «Hvor lenge skal man høre på noen som mener så mye rart?» (Dagsavisen+)

Disse konsertene må gjerne gå bort fra utgangspunktet mitt, med artister som har mer enn bare én eneste sang vi kunne tenkt oss å høre, men som blir sterkere sammen enn hver for seg. I første omgang kunne det godt gjøres på Bylarm, en festkonsert i forbindelse med festivalens 22-årsjubileum neste år, med én låt hver fra én artist som var ny hvert år Bylarm har vært. De begynner bare med Odd Nordstoga fra 1998, og tar det derfra. Noe lignende kunne også blitt litt av en kveld på OverOslo (den festivalen som tar seg selv minst høytidelig), med Finn Kalvik, Marit Larsen, Morten Harket, Lene Marlin, Sondre Justad, Daniel Kvammen – mulighetene er endeløse. Øyafestivalen kunne laget en tilbake til røttene-konsert, med mange av artistene som spilte der mens de fortsatt var på Kalvøya–Briskeby, Number Seven Deli, Madrugada, Kings of Convenience, Gluecifer og Midnight Choir. Høres ikke det ut som et par timers god underholdning?