Endelig riksdekkende artist

Han har holdt på lenger en de fleste, men nå ser det ut til at det skjer litt mer enn vanlig rundt Frank Tønnesen og hans gruppe Tønes. De var i NRK på beste sendetid en lørdag for to uker siden. Det nye albumet «Sån av Salve» har vært strømmet «eksklusivt» på Wimp i flere dager, som et signal om at dette er musikk flere vil høre så fort som mulig. I de 16 årene vi har skrevet om Tønes har de blitt litt større fra gang til gang.

- Det er mitt inntrykk også. Sånn er det blitt. Vi skal på Nitimen i neste uke. Og så ringer Dagsavisen også, sier Frank Tønnesen.

Ikke bare kos

16 år er gått siden vi her i avisen slo et slag for Tønes som arvtakere etter grupper som Tre Små Kinesere og DeLillos. Med en tanke om at de rommet den samme dybden i et uttrykk som i utgangspunktet høres ganske fornøyelig ut. Tønes viste seg å bli for spissfindige for det ganske land, men Frank Tønnesen ble en stor lokal helt i Rogaland - og kulthelt for noen andre.

- Jeg blir kanskje oppfattet som mer koselig enn det jeg er. Men de sangene som er veldig koselige, de treffer mange folk. Mange mørke sanger trekker i en annen retning, med det er godt at det positive når fram til folk. Dette er ikke akkurat tjo og hei, ikke bygdedans, det er fortsatt nokså ... jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, fortsatt nokså tungt stoff det meste, mener Tønnesen.

Den nye Tønes-hiten heter «Eg går og legge meg», og handler, ja, om en som helst vil gå og legge seg. «Fluene» handler om å lete etter en fluesmekker. «Sånn koga eg» handler om å brenne maten fast i bunnen av gryta. Det er en egen sjanger innen Tønes-universet å synge om helt trivielle problemer fra dagliglivet, riktignok artikulert på en måte som gjør det til stor kunst likevel.

Store kontraster

- Det kan være litt irriterende at noen bare skal ha det «løgne», men dette har sluttet å irritere meg. Jeg hadde lyst til å gjøre en annen sang enn «Eg går og legge meg» på «Lindmo», men andre krefter dro en annen vei. Sånne sanger er jo også grunnen til at jeg kan leve av dette. Samtidig blir det spurt etter andre sanger på konsertene, det er noen som liker de såkalt alvorlige også. Mange av de humoristiske sangene er alvorlige for min del. Humor er viktig i alvoret.

- Veien er lang til sanger som «Det skitna» og «Lyset»?

- Jeg ser også det. Men det er naturlig for meg å gjøre begge deler. Jeg har laget sånne før også, men på denne plata står den alvorlige sida mer fram. «Det var da voldsomt så seriøs du skulle være nå», sa samboeren min da jeg kom med «Lyset». Det er egentlig en positiv tekst, men høres kanskje trist ut.

- Nesten spirituell synes jeg?

- Den handler om å stå for det en tror på selv.

Store i Rogaland

En gang var Tønes med i denne avisens utvalg av «Seks hotte fra 1998» (bemerk rimet). De andre fem er bare i begrenset grad med fortsatt. Enda mer bemerkelsesverdig er det vel at leserne i Stavanger Aftenblad for noen år siden kåret «Bonde» av Tønes til tidens beste sang fra Rogaland. Der slo de publikumsfavoritter som «Tore Tang», «Tir Na Noir», «Ola var fra Sandefjord» og «Kankje finna fingen».

- Alle liker jo å vinne. Jeg vet ikke, det er litt tullete å konkurrere om beste sang fra Rogaland også. Men dette er den sangen jeg har spilt mest i alle disse årene, den sangen som har banet vei for det jeg driver på med. Enten jeg liker den selv eller ikke. Jeg tok den ikke med på den første plata mi fordi jeg var lei den da, og da kan du jo tenke deg nå.

For omdømmet til Tønes er det nesten blitt en egen greie, dette å være «stor i Rogaland».

- Jeg har litt skyld i det selv, at jeg ikke har hatt den store trangen til å farte land og strand rundt. Jeg har holdt meg mye her. Jeg får mange jobber her, det tar ingen ende. Men føler ikke at sangene jeg lager er så lokale, bortsatt fra at de er skrevet på dialekt. Og at de er hentet fra et bygdesamfunn, sier Tønnesen.

Folkelig og etablert

I 2010 slo Frank Tønnesen seg sammen med Frode Strømstad fra gruppa I Was A King, og ble gruppa Skjelvekommode. Nå har Strømstad produsert det nye albumet til Tønes.

- Før har platene vært litt for mye her og der, jeg føler at denne er mer gjennomtenkt, sier han. Også I Was A King har et helt nytt album klart. De vet ikke hva det blir til med Skjelvekommode videre, men de har allerede spilt inn åtte-ni sanger som kan komme ut på plate. Det virker som å lage sanger kommer lett til Frank Tønnesen. Sist vi hørte fra Tønes ga de ut samlealbumet «Sobihop», med sanger som hadde blitt til overs i andre sammenhenger. De hørtes bedre ut enn de beste sangene til de fleste andre. Dette albumet sluttet med en versjon av «Bonde» spilt inn med Kringkastingsorkesteret. Da må vel Tønes omsider være anerkjent i det gode selskapet?

- Det var galskap, men de var en god gjeng å spille med. Kringkastingsorkesteret, ja da er vi vel folkelige og etablerte?

geir.rakvaag@dagsavisen.no