Nye takter

Endelig her igjen

Ti år etter starten er First Aid Kit fortsatt noe for seg selv. Og den beste svenske popgruppa siden Abba.

Dagsavisen anmelder

5

First Aid Kit

«Ruins»

Columbia/Sony

Søstrene Klara og Johanna Söderberg høres ut som et moderne eventyr. Nå er det snart ti år siden de, 17 og 15 år gamle, la ut sin versjon av Fleet Foxes’ «Tiger Mountain Peasant Song» på MySpace (jeg sa jo det var lenge siden), og skapte nok oppstuss til at flere ville høre deres egne sanger også. Ni år er gått siden First Aid Kit spilte på lille Mono under Bylarm, men de som var der skal fort ha blitt overbevist om at dette kom til å bli mye større. For fem år siden kom de til Øyafestivalen, der de sto de langt nede på plakaten, men viste seg å være den mest populære attraksjonen når tusener på tusener flokket seg foran scenen deres en strålende lørdag ettermiddag. Siden er de blitt verdensstjerner. De geografiske referansene i de nye sangene er Amerika hele veien, de musikalske også, men her ikke fullt så tydelig som før.

First Aid Kit kom med en slags barnslig uskyldighet til countrymusikken. Med en veslevoksen forståelse av countrysangenes dybde, og sine tette søskenharmonier, som de hadde lært av Everly Brothers og Louvin Brothers. Nå er det fascinerende å høre at Klara Söderberg er erfaren nok til å skrive sitt første oppbruddsalbum, som tittelen «Ruins» mer enn antyder.

Et av privilegiene med denne jobben er å få se First Aid Kit spille noen av de nye sangene sine på en gård langt oppe i Maridalen like før jul. Men midt i dette korte settet tok de fram igjen «Emmylou», nesten som et lite tegn på usikkerhet. Som om disse to trenger å minne oss om alt de har å fare med. Som om ikke nye sanger med First Aid Kit er noe av det vi har gledet oss mest til, snart fire lange år etter forrige album.

Gruppa tar tak med en gang i «Rebel Heart», en strålende harmonisk poplåt, med en smektende outro på mariachi-trompet. «It’s A Shame» kaster klassisk fase II-Fleetwood Mac på oss, men med steelgitar, og hammondorgel attpåtil. First Aid Kit imponerer igjen med suveren meloditeft til sine inntrengende harmonier. Blant andre høytidsstunder denne gangen er den drømmende tivolifølelsen i «Fireworks» og «To Live A Life», eller den løsslupne feststemningen i «Hem Of Her Dress».

Et av de mest rørende popglimtene fra moderne tid er søstrenes framføring av «Emmylou» under utdelingen av Polar-prisen i Stockholm i 2015, der prisvinneren Emmylou Harris tok til tårene, og med dette ga dem den endelige anerkjennelsen fra fortida. Det nye albumet har faktisk en referanse til den samme historien, da de midt i den svært countryaktige «Postcards» utbryter «pick it for me now James», slik Gram Parsons gjorde til gitaristen James Burton i tittelsangen fra «The Return Of The Grievous Angel». Det som følger en honkytonk-pianosolo, litt kuriøst i forhold til «pickin’»-begrepet, men fint nok likevel.

First Aid Kit har med seg et «bra» band – Peter Buck fra R.E.M på gitar (e-bow, til og med), Melvin Duffy fra Squeeze på pedal steel, Glenn Kotche fra Wilco og McKenzie Smith fra Midlake på trommer, og faren Benkt Söderberg (en gang med i Lolita Pop) på bass. Albumet er produsert av Tucker Martine, kjent fra arbeider med The Decemberists og My Morning Jacket. Med tendenser til litt for store lydflater, men bare avslutningslåten «Nothing Has To Be True» blir for stor for sitt eget beste, der søstrene forsvinner i «episke» lydtepper og trommevirvler og til slutt støy. Så får de i alle fall satt et ettertrykkelig punktum for et album som bekrefter at First Aid Kit hører til eliten i både pop og countrymusikken.

«Ruins» slippes 19. februar. First Aid Kit spiller i Oslo Spektrum 13. mars.