Nye takter

Enda mer med Marr

Upbeat, velprodusert og leken pop fra den tidligere Smiths-gitaristen, som likevel kunne briljert litt mer.

Dagsavisen anmelder

POP

Johnny Marr

«Playland»

New Voodoo/Warner

Mens Morrissey igjen roter seg bort i sin egen misere - hans siste album er allerede trukket fra digital distribusjon etter uenighet med plateselskapet - er hans tidligere Smiths-venn Johnny Marr i fin kreativ flyt. Halvannet år etter at han ga ut sin aller første soloplate, ved sin 50-årsdag, er han allerede ute med en ny: «Playland» er leken, velprodusert gitarpop, upbeat og rett på sak fra starten - som den skarpe, fengende singelen «Easy Money». Alt i alt er plata likevel noe mer rock-melankolsk enn fjorårets debut. Det er et underliggende tema her om kritikk av konsumsamfunnet og jaget etter å bli underholdt. Det er et visst bitt i en låt som «Boys Get Straight», men kritikken skinner ikke spesielt skarpt igjennom.

Låtskrivingen er hovedsaken her, dette er ingen gitarplate. Marr flasher aldri med gitarspillet sitt, det virtuose var heller aldri poenget med gitarspillet hans i The Smiths. Likevel var det så umiddelbart gjenkjennelig at det skapte en skole, et sound, en tid. Her blir kanskje Marr litt redd for å briljere igjen, han kunne godt dratt på med gitaren enda mer. Og som vokalist er han fortsatt temmelig anonym.

Men noen ganger er det tilfredsstillende nok bare å høre at en gammel helt virker komfortabel. «The Trap» høres jommen ut som tidlig 80-talls Roxy Music. Todd Terje neste?