Enda flere plater på platebutikkens dag

For to uker siden skrev vi om musikkassetter på disse sidene. Med fare for å virke overdrevent gammeldagse er det igjen tid for å minne om at det lørdag er Record Store Day. Med et stort utvalg eksklusive plateutgivelser i deltakende butikker over hele verden. Og, ja, hvis du er tidlig ute kan du få tak i «Back In Black» med AC/DC på kassett også. Men hva skal du med den?

På fortauet, sju etasjer under der jeg nå sitter og skriver dette, kommer det til å være kø langt bortover Møllergata lørdag morgen, av folk som vil først inn på platebutikken Big Dipper. Record Store Day er blitt god butikk i løpet av de 12 årene det har pågått. For mange kan salget denne dagen tilsvare en hel måneds omsetning resten av året. Men med et stadig voksende vinylmarked er følelsen av motkultur i ferd med å bli borte. Nå er de største plateselskapene også med på å feire dagen med sine mange tilbud, de som bidro til å presse mindre platebutikker ut av markedet i starten av det nye århundret, ved å gi sjenerøse rabatter til de store kjedene.

Plassen tillater ikke å gå i detaljer rundt tilbudene på Record Store Day, men de er mange, i begrensede opplag. Her kommer for eksempel First Aid Kits 8. mars-låt fra i fjor, «You Are The Problem Here», for første gang på plate, på en sju tommers singel. Det samme gjelder låtene fra Sigrids snart ett år gamle digitale EP «Don’t Kill My Vibe». Sigrid blir med dette å få kjøpt på plate for første gang, på tolvtommers tung vinyl.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Record Store Day henvender seg i første omgang til dedikerte platesamlere. Her er lite musikk som det ikke går an å få hørt ellers, men desto flere teknikaliteter rundt format og utførelse. Som Marvin Gayes «Let’s Get It On» på 180-gram vinyl. Jeg vet ikke hva mitt første eksemplar av dette albumet veide, og de to neste var på CD. Jeg har en sønn som tilfeldigvis leste noe om 180 gram vinyl en dag, og spurte forbauset hva vekten på ei plate hadde med saken å gjøre. Jeg forsøkte å si noe om, tja, jo, du vet ... holdbarhet og noe med mekanisk stabilitet, men lydkvaliteten blir ikke påvirket. Jeg skjønte fort at han syntes det var litt meningsløst. Dette er den samme sønnen som i en av sine aller første mattelekser skulle telle antall dører, vinduer og skuffer i hjemmet, og, av en eller annen merkelig grunn, CDer. Han så seg rundt i stua, tenke vel litt på boden og kottet vårt også, og sukket oppgitt: – Pappa, jeg tror jeg skriver 50.

Jeg er kanskje misunnelig på Record Store Day, fordi jeg ikke har plass til flere plater selv. Da Platekompaniet i begynnelsen av århundret hadde sine gode kampanjer for å oppdra en ny generasjon var det en venn som skulle ønske han ikke hadde disse platene fra før, slik at han kunne kjenne på gleden ved å kjøpe dem for en relativt billig penge for første gang. Siden er det meste man kan ønske seg å høre blitt tilgjengelig ved å trykke på en knapp. Derfor blir jeg litt matt av tanken på at det nå kommer enda flere plater, enda flere utgaver av alt vi har hørt før. Dette er også grunnen til at en annen av Oslo ledende platebutikker, Tiger, har valgt å distansere seg fra feiringen av dagen, og konsentrere seg om alle de andre dagene i året.

Nå prøver jeg likevel å overtale min sidemann her på kontoret til å stå opp tidlig lørdag for å få kjøpt Chris Bells «I Am The Cosmos», en av tidenes alle nydeligste triste sanger, som nå kommer på sjutommers singel. Ingen låt har vel noen gang vært mer singel enn denne. Jeg vil han skal kjøpe den for meg, siden jeg er bortreist. I London, der jeg før i tida reiste ens ærend for å gå i platebutikker. Nå er jeg der på Record Store Day, og er ikke sikker på om jeg orker. Det skal være et forferdelig ståk på disse platebutikkdagene...

Mer VOLUM 11: Den første singelen

Det nye albumet til Neil Young, konsertopptaket «Roxy – Tonight’s The Night Live», kommer ut i en spesialversjon på dobbel vinyl lørdag, med en spesiell etsing i overflaten på side 4. Andre må vente til tirsdag for i det hele tatt å få høre den. Det kunne jeg ha klart å holde ut. Men når jeg nå leser litt om historien rundt «Tonight’s The Night»-utgivelsen fra 1975 (se også morgendagens avis), oppdaget jeg at det opprinnelige coveret som var trykket på trekkpapir, med innleggsarket med en artikkel på nederlandsk, det var det bare de aller første utgavene som hadde. Og det første som for gjennom hodet mitt da, var «den har jeg!» Noen av oss blir aldri mer helt friske fra de greiene der.