En svensk tragedie

Josefin Nilsson var i mange år en elsket og feiret sanger i Sverige. Etter hvert ble hun sjeldnere å se, og i 2016 døde hun, 46 år gammel. Ganske plutselig, slik det ble oppfattet av omgivelsene. Dokumentarfilmen «Älska mig för den jag är» har vakt stor oppsikt den siste uka, fordi den mer enn antyder at Nilssons tidlige død indirekte ble forårsaket av den brutale mishandlingen en kjæreste utsatte henne for 20 år tidligere. Men også fordi den minner oss om hun var en artist utenom det vanlige, og fortjener å bli husket for sangene sine. Filmen ble først vist i svensk TV forrige helg, i forbindelse med at Josefin Nilsson ville blitt 50 år 29. mars.

Den første delen av «Älska mig för den jag är» forteller historien om Josefin Nilsson fra starten, da hun med søsteren og to venninner var Ainbusk Singers hjemme på Gotland. De sang først i barnekor sammen, så i jentekor, og vant den store konkurransen Talang-84, da hun var 15 år. Ainbusk kombinerte landlig sjarm med urban stil, og fikk en idé om å synge samfunnskritiske tekster selv om de hadde høye hæler, enda høyere hår og ikke sparte på sminken heller. Ainbusk var altså glamorøse så det holdt, men også «Stolt at vara kvinna», som en av sangene het.

Les også: Abba har spilt inn to nye låter, 35 år etter bruddet

Benny Andersson fra Abba var tidlig ute med å tilby Josa, som hennes nærmeste kalte henne, et samarbeid. Hun ville imidlertid ha med hele gruppa, så han skrev flere melodier til Ainbusk i den folkelige svenske stilen han likte så godt. Blant dem var «Jag mötte Lassie», som ble en farsott i 1990. Da Josefin Nilsson likevel skulle gi ut et soloalbum ville Andersson at hun skulle synge på svensk, men hun ville selv synge på engelsk, for ikke å konkurrere med venninnene i Ainbusk.

Josefin Nilsson var 24 år gammel da hun kom på oslobesøk i forbindelse med albumet «Shapes», produsert av Benny Andersson, som også hadde skrevet alle sangene sammen med Björn Ulvaeus. – Det er skremmende, men det føles godt, sa hun da vi møtte henne. Hun var likevel ikke blendet av sin mentor. – Jeg har aldri hatt store forbilder i musikken. Jeg har vært mer opptatt av å synge selv. Men jeg har hørt at ABBA var bra, sa hun med det store smilet som ifølge dokumentarfilmen var karakteristisk for henne i gode, gamle dager.

Benny Andersson var også med, da vi traff Nilsson denne dagen. – Da jeg så Josefin tenkte jeg at om jeg noen gang skulle gjøre dette igjen (lage et popalbum, vår anm.), måte det være med henne. Det finnes jo mange som synger bra, og ser bra ut. Men hun har en inderlighet som gjør at vi tror på henne, uansett hva hun synger om, sa Andersson. Han ville imidlertid ikke bli fotografert sammen med sangeren, fordi han var redd fokuset skulle skifte fra henne til ham selv. – Det har vært nok snakk om ABBA, mente han. Andersson gjentar denne rosende beskrivelsen i dokumentarfilmen.

Vi spurte Josefin Nilsson om hvordan det var å synge sanger av to menn som var dobbelt så gamle som hun selv. – Det viktigste er at jeg kjenner igjen følelsene. Temaet i sangene er kjærligheten, som er det viktigste i livet. Derfor synes jeg ikke det er noe rart i det hele tatt, fortalte hun.

Les også: Fra Abba til Ace of Bace til Avicii: Den store, søte svenske popsynden

Året etter innledet Josefin Nilsson et forhold til en skuespiller som i løpet av et par år kom til å forandre livet hennes dramatisk. Hun ble mishandlet både fysisk og psykisk. Søsteren, som er filmens hovedforteller, stiller det evige spørsmålet om hvorfor man ikke går sin vei etter det første slaget. Men Josefin ble regelmessig slått hardt i ryggen, og kastet så hardt inn i en vegg hjemme at de ble avtrykk etter kroppen hennes. Hun kunne gå av scenen til stor applaus og møte mannen som kalte henne grisebondefitte, som sa hun var tjukk og stygg, og lot henne tro at hun absolutt ikke hadde noen verdi.

I rettssaken mot mannen i 1997 sto Josefin Nilsson i rettssalen og sa «det her har hendt meg». – Men det var ingen den gangen som sa «me too», sukker søsteren Marie Nilsson Lind. I en ny rettsrunde orket ikke Josefin å være med selv. Her ble dommen mot mannen gjort betinget, på grunn av manglende bevis. Josefin Nilsson fortsatte å opptre, både med Ainbusk og med egne show. Albumet «Ainbusk» i 1997 hadde flere sanger med et personlig innhold som får søsteren til å beskrive det som Josefins eget album. En sentral sang på albumet og i filmen er «Säg vad kärlek är», så nedbrutt og pessimistisk som det nesten går an. Det var kanskje ikke så rart, omstendighetene tatt i betraktning.

Josefin Nilsson spilte hovedrollen i den populære filmen «Adam och Eva» i 1997. I en svensk oppsetning av «Chess» i Stockholm i 2002 fikk hennes hovedrolle som Svetlana enda større fokus enn opprinnelig. Men i årens løp ble det stadig mer klart at hun led av senskader av mishandlingen, og hadde posttraumatisk stress. Hun var gjennom tunge operasjoner, og brukte sterke smertestillende medikamenter. Hun trakk seg mer eller mindre tilbake i 2009, men i 2015 kom hun tilbake med Marie Nilsson Lind i en forestilling de kalte «Systrarna sisters». Josefin hadde mistet håret, men filmglimtene viser at utstrålingen fortatt var formidabel, mens hun sang «Innan livet är förbi», søsterens tekst til en melodi de hadde fått av Benny Andersson spesielt for anledningen.

Les også: Benny Andersson alene på piano: Fint så lenge det varer (+)

Josefin Nilsson hadde nettopp vært gjennom enda en operasjon da hun sovnet inn 29. februar 2016. Dødsårsaken ble oppgitt å være generelle hjerteproblemer, kombinert med en stor dose reseptbelagt medisin. Etter hvert som søsteren fortalte om en selvbiografi Josefin hadde begynt på, ble sammenhengen med hendelsene 20 år før stadig tydeligere. I Sverige har det skapt debatt at skuespilleren har fortsatt å opptre med til dels stor suksess – og at han fortsatt ikke blir navngitt i svenske medier, til tross for at alle vet hvem han er, og altså er dømt for forholdet. Vi skal for ordens skyld nevne at han i et intervju med Aftonbladet sier at han ikke kjenner seg igjen i framstillingen. Sverige justisminister har også sett filmen, og sagt at oppmerksomheten rundt kvinnemishandling bør forsterkes. For Josefin Nilsson er det for sent. I begravelsen hennes fikk en fullsatt kirke høre hennes egen innspilling av «Tears In Heaven».

«Älska mig för den jag är» kan sees på SVTPlay på nett.