5
Roger Græsberg & Foreningen
«Trøst»
Safe & Sound
Når Roger Græsberg poserer med en hest på omslaget av sitt nye album kunne det vært en overtydelig beskjed om at det her skal være countrymusikk for alle pengene. Sånn er det imidlertid ikke. Græsberg og Foreningen hans debuterte overbevisende fint med «Triste sanger og vals» i fjor. Det er fortsatt mange triste sanger her, ikke så mye vals, men heller ikke like rendyrket countryrock som sist. Græsberg har utvidet horisonten. Kall det gjerne «visepop», men fortsatt er her mye steelgitar, stemningsfulle strykere og mye annet fint, alt i en nydelig lyd av produsent Kenneth Ishak.
Dette skrev Dagsavisen om «Triste sanger og vals»: Godt å være trist
«De sier triste sanger og vals selger dårlig i år» sang Græsberg i tittelsangen fra det første albumet. Året etter gjentar han omtrent den samme linja i «Sår», etterfulgt av «er du desperat nok må du ta det du får». Men sangene på «Trøst» har en gjennomført trøstende tone, om å forsone seg med ensomheten. Med noe av den samme ettertenksomheten som vi ofte finner hos Roy Lønhøiden og Levi Henriksen. Græsberg er vokst opp på Kongsberg og Finnskogen, sammenligningen kan være basert på geografiske omstendigheter, «slik er de der» liksom. Men, som vi antydet sist, musikalsk er det liten grunn til å blande disse sammen.
«Jeg ville skrive slik som Børli/skrive meg fri fra enkle kår/skrive litt om livet/og om døden og store tanker som en skoging aldri får», synger han i åpningslåten «Å Leve en drøm», med referanse til «skogens dikter» Hans Børli. Denne skogingen har vært spesielt heldig med «Skogssang», der koringen med Unnveig Aas er ekstra fin. Bibliotekaren Græsberg synger også en «Boksang», litt delillosk, om ordenes mange muligheter.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Det nye albumet begynner dempet med «Å leve en drøm», om «å faktisk gjøre noe for en gangs skyld». Det kan de godt si, gruppa som har gitt ut enda et album som Anti Music Bonanza siden sist, og vel har gjort mer enn man kunne forlange i løpet av året som har gått siden den overbevisende debuten som Foreningen. «Uskrevne regler» er, som tittelen antyder, en ny type sang fra denne kanten, en antydning om at de egentlig kan gjøre hva de vil. Noe de gjør med glans på dette albumet.
Spiller på Mono i Oslo 24. mai.