En annen slags artist

5

Aurora

«A Different Kind Of Human - Step 2»

Petroleum

Aurora Aksnes har blitt en av de mest særpregede artistene Norge har hørt. Uka før hun fyller 23 kommer hun med sitt tredje album. «Infections Of A Different Kind» kom så brått på sist høst at vi først ikke fikk med oss undertittelen «Step 1» – at dette bare var første del av noe langt større. Det forrige albumet hørtes likevel helstøpt og ferdig ut, en sånn utgivelse som man slår seg til ro med et par-tre år, til artisten omsider er klar igjen. Men her kommer altså et «Step 2» – denne gangen kalt «A Different Kind Of Human». Plateomslagene er nesten like, platetitlene også, men legg merke til nyansene. Det forenende «A Different Kind»-aspektet ser ut som en hyllest til annerledesheten, å skille seg ut fra mengden, og ikke tvile på sine egne evner. For Auroras del skulle det bare mangle.

Det nye albumet er fullt av strålende opplagt pop. «Animal» er allerede blitt en konsertfavoritt, en sang som er fengende og løssluppen nok til å erstatte «The Conquerer» som hun av en eller annen grunn ikke synger på scenen lenger. Dette har hun selv kalt urmusikk, inspirert av gamle kulturer, med bastante trommer og messende sang. Ikke et helt nytt påfunn, ikke engang i popmusikken, men Aurora gjør dette til en så personlig sak at det aldri er tvil om hvem som er på ferde. Ekstra vakkert er det med de sangene som starter som delikat folkesang før rytmene setter inn, som «Dance On The Moon» og «Soulless Creatures». Albumet er produsert av Aurora selv. Sangen er skrevet sammen med gjengangere som Magnus Skylstad, Odd Martin Skålnes og Askjell Solstrand, og flere utenlandske medarbeidere. De mange samarbeidene går aldri ut over identiteten, personligheten til Aurora. Den er som kjent noe helt for seg selv.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Det er mye dyr og natur i disse sangene, som har en slags økologisk kontinuitet, i en verden som av og til kan se ut som den holder på å bryte sammen i fortvilelse. «A Different Kind Of Human» hander om å bli ført bort fra jorden før det er for sent. «Apple Tree» er mer opptatt av å redde verden som den er. Mot slutten på albumet kommer «The Seed», som ble omtalt som en sentral sang i pressemeldingen for det forrige albumet, men som omsider kommer her. «When the last tree has fallen/And the rivers are poisoned/You cannot eat money oh no», synger hun. Det høres ut som det enkleste budskapet i verden, men det kommer midt i ei tid der det ikke kan sies for ofte.

(Dagsavisen+)

Les også: Aurora: Jeg er en maskin. En følsom maskin

Vi er også inne i ei tid da mange unge artister er mer opptatt å lansere seg selv enn å levere nye sanger. Her skiller Aurora seg veldig sterkt ut. Etter disse to albumene på litt over et halvt år, er et «Step 3» på gang i denne «A Different Kind»-serien på gang – visstnok med et nytt album innimellom, utenfor denne rekken. Det skal bli spennende å høre hva det innebærer. Man kan alltid frykte at et sånt «del 2»-album, bare et halvt år etter det forrige, inneholder sanger som ble til overs sist. Her ligger det tydeligvis en større tanke bak, men også en overflod av gode sanger. Litt av den samme suverende skapergleden som da Ariana Grande ga ut «Thank U, Next» bare et halvt år etter «Sweetener». Alt dette skjer samtidig med kinovisningen av en forlenget versjon av dokumentarfilmen «En gang Aurora», der hovedpoenget er presset det medfører å være en verdenskjent artist på dette nivået. Siden sist har vi også sett hennes debut som videoregissør, for «Eksistensen» til bergensgruppa Evigheten, og konserter har hun også gjort mer enn sin del av. Vi må bare håpe at Aurora klarer å både ta vare på seg selv, og fortette å arbeide like godt som hun gjør nå.