Nye takter

Emile Aasen: – Jula er ganske masete

Tre år etter «Aasen tar helg» er han tilbake med julealbum og julekonsert. Dessverre er ikke albumet koselig nok til å spilles i lekebutikk.

– Det er vanskelig å svare på hvem Aasen er, og hva han driver med nå. Det er jo egentlig meningen at folk skal tolke det selv.

Artisten Emile The Duke, også kjent som Emile Leon Aasen, snakker om den fiktive karen som kom til live gjennom hans sosialrealistiske prosjekt «Aasen» i albumet med samme tittel, for tre fire år siden, før han fulgte opp med «Aasen tar helg» året etter.

– Aasen kan være en Petter Stordalen-type kar, mens han også kan være en alkis på Mortensrud-senteret. Plutselig kan han også være en middelmådig kar som jobber i kommunen. Det er bare en fyr i Norge. Han er mannen i gata, poengterer artisten.

Han har til sammen gitt ut sju album på både engelsk og norsk siden debuten «Leon» fra 2011. Siste albumutgivelse var «Gult album» fra 2018. Og nå er selveste «Aasen» tilbake i storform, med både julealbum og julekonsert.

Geir Rakvaag i Volum 11: Fra himmel til helvete med The Rolling Stones (Dagsavisen+)

Ikke koselig nok

– Det blir litt overraskelser og slikt, men ikke noe selvhøytidelig. Det blir ikke Sølvguttene-stemning, erklærer han.

Så handler låtene til Aasen også om det trivielle og middelmådige, ikke minst når det kommer til jul: Tematikken spenner fra «Jul uten penger» til gaver, til «Jul på puben» og julebord med Wallmans salonger, det å kjøpe de gjeveste gavene til seg selv, og julaften med dårlig ribbe. Det er klassiske Aasen-scenarioer.

– Jeg føler jeg kan spe på med litt mer juleglede, innrømmer artisten selv, og utdyper:

– Jeg har en kone som jobber i lekebutikk. Jeg sa til henne at hun kunne «blæste denne skiva i hele desember!». Så sa hun «Ja … Jeg skal prøve på det, men jeg har fått beskjed om at vi bare skal spille koselige julesanger». Da tenkte jeg på det. Og det er jo litt sant, at dette er ikke så koselig. Men det er jo noe med at jula er ganske styrete og masete.

– Sånn kan vi ikke ha det

Men albumet har også gitt Emile Aasen en slags ny innstilling til den kommende høytid:

– Jeg skal kose meg veldig denne jula her, og jeg skal ikke stresse. Men det tror jeg er litt på grunn av dette albumet, at det har vært litt terapi. Fordi jeg har hørt på det mens jeg har miksa det og tenkt «hør på dette her da. Sånn kan vi ikke ha det.»

– Kan det hende Aasen også kan ha det litt koselig på puben, selv om han ikke har råd til gaver til andre, når han i stedet bruker det han har av spenn på øl til seg selv?

– Det er jo en sånn stoisk greie over det, litt som en overlevelsesteknikk. Hvis man er i en situasjon man ikke får gjort noe med, «ja ja» så da kan man like gjerne padle seg gjennom det. Man kan se lyst på det, eller man kan se mørkt på det. Som en mann som sitter i fengsel og får kveldsmat: «Ja ja, der kom maten» – verken veldig ivrig eller veldig deprimert, heller. Man får ikke gjort noe med det.

Kynisk jul

– Robbie Williams har også kommet med julealbum. Han sier det rett ut og ærlig at det er en kynisk greie, at dette er bare noe han gjør for at ansiktet hans skal dukke opp overalt. Er det av samme grunn at du gir ut julealbum?

– Ja, det kan jeg helt klart være ærlig på, jeg også. De siste julene har jeg tenkt på at det hadde vært veldig greit å sikre seg litt inntekt i jula. Utgangspunktet var at jeg lagde låten «Jul igjen» for vel seks år siden. Resten av låtene har jeg sittet med i fire år, men ikke giddet og gjort noe med – før nå. Jeg begynte ikke før midt i oktober. Det ble veldig stress, forteller Aasen.

– Jeg vet jeg ikke kan legge meg på Kurt Nilsen-nivå, men litt. Det kan godt «tradisjonenes». Jeg kommer nok til å lage flere låter de neste årene, for å komplementere albumet.

– Sufjan Stevens har laget to bokser med ti juleplater. Er det målet for deg å lage like mye?

– Jeg føler det er veldig vanskelig å skulle dytte hele jula inn ett album. Samtidig, orker jeg ikke gjøre mer heller, i en bolk som denne her på åtte spor. Det holder nå. Men det er noe med at jeg tror det er litt gøy å lage julemusikk, også for låtskrivere. Når man får en låt så tenker man «åh, de akkordene der og den stemningen. Dette var gøy, så nå kommer en til!» Det er en blanding av kynisme og totalt ikke-kynisme også, på en måte.

Les også: Det er et historisk sus over de nye tonesettingene av Rudolf Nilsens dikt (Dagsavisen+)

Julelåt i reprise

Han innrømmer også at da han hadde julekonsert på Parkteatret for to år siden, var problemet at han kun hadde én julelåt, som han endte med å spille i reprise tre ganger på rad. Med «Jul med Aasen», har han altså åtte flunkende nye låter å dele med publikum på det samme Parkteatret 12. desember.

– Jeg godt kunne tenkt meg noen skikkelige koselåter også, som er litt deilige og får en til å bare elske jul. «Ding dong (julebordsesong)» var den låten jeg ikke ville lage, men som alle maste mest om at jeg måtte lage. Til slutt ble det sånn «faen heller»-låt. Man kan kanskje høre at den er laga litt på pur faen. Men det kler jo julebord å ha en sånn holdning til det. Det hadde vært verre om jeg hadde kjørt den på låten som handler om julaften. Eller?

Les anmeldelse: 13 år siden forrige og 37 år siden det neste siste, så dette er ikke en hverdagslig sak (Dagsavisen+)

Mer fra Dagsavisen