Nye takter

Elton John fram og tilbake og like langt

Elton John slår seg løs igjen.

Dagsavisen anmelder

4

Elton John

«Won­derful Crazy Night»

Island/Universal

Elton John har vært en eldre, distingvert sanger og låtskriver på sine senere album, både med «The Union» (2010) som han lagde sammen med sitt forbilde Leon Russel, og også «Diving Board» (2013), som så helt tilbake til begynnelsen av karrieren hans, med sobert framført innholdsrike fortellinger. Nå virker det som han fører sin egen utvikling et par år framover i tida igjen, fra trubadur til rockestjerne. Tittelen «Wonderful Crazy Night» antyder at dette skal være moro. Natta er ennå ung. Det går ikke så verst.

Elton John blir igjen produsert av T-Bone Burnett, men albumet er mest preget av at det for første gang på lenge er spilt inn med hans rutinerte faste band, med Davey Johnson og Nigel Olsson, et samarbeid som går over 40 år tilbake i tid nå. Mer gitardrevet enn vi kan huske å ha hørt før, men ellers så forutsigbart og trygt lydmessig som det går an. Tekstene til Bernie Taupin er formelmessig tilpasset utviklingen, uten så mye å tilføre sangene denne gangen.

Det er lenge siden Elton John sa opp jobben som popstjerne på hitlistene. Han kan fortsatt lage sanger som «Blue Wonderful», som er så smektende som det går an, og «Guilty Pleasure» som er så fengende som vi kan forvente fra denne kanten i 2016. «Wonderful Crazy Night» finnes også i versjoner med 12 og 14 låter, men vi forholder oss til den offisielle utgivelsen med 10 spor, 42 minutter som Elton John selv mener er en ideelle lengden for et album, uten å sette lytternes tålmodighet på for harde prøver.

Spiller Ålesund 30, juni og i Trondheim 1. og 2. juli. Alt utsolgt.