Ellen Andrea Wang: Med bassen på rett plass

Ellen Andrea Wang har vært en av de mest framtredende musikerne i norsk jazz de seneste årene, med gruppene Pixel og Gurls, og med et par godt mottatte soloalbum. Nå har hun dannet en trio med engelske Rob Luft på gitar og svenske Jon Fält på trommer, for å framføre musikk av, eller inspirert av, den amerikanske musikeren Charlie Haden. De åpner høstsesongen på Nasjonal Jazzscene fredag, og skal deretter på en lang turné i september. Musikken blir også spilt inn for et eget album.

Charlie Haden (1937 – 2014) er en av jazzmusikkens mest ruvende størrelser. Han ble kjent som bassist på Ornette Colemans «The Shape Of Jazz To Come» i 1959, og fortsatte å markere seg i en lang rekke sammenhenger – ikke minst med sitt politisk betonte storband Liberation Music Orchestra, som bare ga ut plater under republikanske presidenter, men også i duo med Pat Metheny, på den populære albumet «Beyond The Missouri Sky».

Les også: – Gode minner om Anne Grete Preus

Roen i bassen

– Ideen er å ta utgangspunkt i estetikken til Charlie Haden. Han hadde stor spennvidde, fra 50-tallet med Ornette Coleman, til romantiske standardlåter med Quartet West, og Liberation Orchestra. Han har en vanvittig stor katalog. Jeg måtte velge å konsentrere meg om noe av dette. Jeg vil finne fram det enkle i musikken, slik han gjorde. Roen i basspillet, og la tonene få synge, forklarer Wang.

Allerede for fem år siden, da gruppa Pixel var det nye og store i norsk jazz, fortalte Ellen Andrea Wang oss om hvordan Charlie Haden hadde gitt henne en ny opplevelse av bassens muligheter, på Ornette Colemans «The Shape Of Jazz To Come». – Ei gruppe uten akkordinstrument, der bassisten måtte spille en større rolle. Det fikk meg til å forstå at det går an å spille bass på andre måter, sa hun da.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Nært og tett

– Dette var stor inspirasjon for Pixel da vi begynte å spille, bekrefter hun.

Nå tar hun denne forståelsen helt ut, i konserten som har fått tittelen «Closeness». Prosjektet er oppkalt etter et duoalbum der Haden spilte tett og nært sammen med Keith Jarrett, Ornette Coleman og Alice Coltrane.

Halvparten av konserten er Ellen Andrea Wangs egne nye komposisjoner, resten er nye arrangementer av Haden-låter som «Silence» og «Nightfall», og låter som han har vært med å spille – med «This Is Not America» som den mest kjente. Opprinnelig spilt inn med Pat Metheny og David Bowie, siden nyinnspilt med Liberation Music Orchestra på albumet «Not In Our Name».

Les også: (+) Eldbjørg Raknes inviterer til en gripende reise

Musikk som puster

Ellen Andrea Wang understreker at hun ikke har tenkt å kopiere musikken til Haden på disse konsertene.

– Jeg er jo ikke Charlie Haden her, men musikken er i hans ånd, om å fornye seg selv, og ikke være noen andre, forklarer hun. Instrumenteringen med bass, trommer og gitar kommer av at hun ikke har spilt så mye med gitartrioer før, og ville gjøre noe nytt her også.

– Det har vært godt å skrive musikk som får lov til å hvile litt fordi livet som musiker kan være heseblesende. Her er det musikk som puster, sier hun.

Les også: (+) «Tønes» – et finstemt hverdagsportrett

Politisk stemme

– I forhold til tida nå er det fint at Haden var en musiker som torde å bruke sin politiske stemme. Han fant meningen i det han holdt på med, og brukte musikken som virkemiddel. Det var beundringsverdig tøft gjort, for sånt kan ha positive og negative resultater for en musiker, synes Wang.

– Hvordan kommer det politiske til uttrykk i din konsert?

– Jeg har ikke tenkt at dette skal være en politisk konsert. Det musikalske taler for seg selv, i låtene av Liberation Orchestra. Det kan komme mye fint ut av å føle på urettferdighet. Men også i «This is Not America», som har en tematikk som er like aktuell i dag som da den ble skrevet i 1985.

Les også: (+) – Shikoswe roper ikke høyest, men musikken har en kraft som vil nå de fleste

Nye album

Ellen Andrea Wang skulle opprinnelig hatt med seg Charlie Hadens datter Rachel til å synge noen sanger på denne konserten, men hun ble syk og måtte melde forfall. Nå stepper trompetist Arve Henriksen inn den første kvelden, ikke for å fylle hennes rolle, men, igjen i tråd med intensjonene bak «Closeness», for å gjøre noe helt annet.

Dette blir den siste turneen til Ellen Andrea Wang på en stund. Hun venter barn i oktober. Pixel er uansett inne i en pause, mens Gurls er ei gruppe som «tar det som det kommer», for å bruke hennes egne ord.

Mot slutten av turneen skal musikken fra «Closeness»-konsertene spilles inn for et album. Wang forteller dessuten at hun mikser et opptak av «Sanger fra Land» fra Energimølla på Kongsberg, bestillingsverket til jazzfestivalen der i 2016, som endelig skal komme på et album i løpet av høsten.

Hele turnelista for Ellen Andrea Wangs "Closeness":

30. august – Nasjonal jazzscene, Oslo
31. august – Hadeland Jazzklubb
2. september – Forum for Scenekunst, Kjøllefjord
3. september – Vadsø Jazzklubb
4. september – Tromsø Jazzklubb
5. september – Tune Into Gjøvik Jazzklubb
27. september – Hamar Jazzklubb
28. september – Tynset Jazzklubb
1. oktober – Café Stift, Lillehammer

2. oktober – Dokkhuset, Trondheim

Les også: – Woodstock var for unge, Øya er for gamle