Ella Marie og ISÁK: Norges neste internasjonale musikkbragd

6

KONSERT

ISÁK

Blå

5

KONSERT

Ibeyi

Rockefeller

5

KONSERT

Nakhane

Kulturkirken Jakob

«Vi peise på», ble mantraet fra «Stjernekamp»-vinner Ella Marie Hætta Isaksen fra scenen på Blå under lørdagens konsert med ISÁK. Hun beklaget hvis hun snakket for mye mellom låtene, og gjorde ingenting for å dempe gleden over at hun og bandet er tilbake i det de kaller hverdagen, men som for alle andre framstår som en fest. Sjarmetappene og småpraten mellom låtene kan uansett ikke skjule at under ligger kimen til Norges neste store internasjonale musikkbragd. Slik føyer også ISÁK seg inn i et festivalprogram under dette årets Oslo World som i stor grad har vært preget av framtidas artister. Blant dem er vestafrikanske Fatoumata Diawara som allerede har et solid fotfeste i USA og Europa, og som overbeviste stort under sin konsert på Cosmopolite sist uke, mens denne siste festivalhelgen har brakt flere kommende stjerner til Oslos ulike scener, som colombianske Meridian Brothers & Cero 39 og tyrkiske Gaye Su Akyol, i tillegg til solide travere som brasilianske Bixiga 70 og franske Orchestre National de Barbès.

Les også: Fatoumata Diawara: Ren maktdemonstrasjon

Et høydepunkt ble duoen Ibeyi, som i rettferdighetens navn ikke lenger kan kalles «kommende». De franskcubanske tvillingene spilte for et nær fullsatt Rockefeller og skapte øyeblikk av magi med harmoniske vokaler og politisk brodd når de for eksempel i låten «No Man In The World» sampler Michelle Obama og viser hvordan musikk kan bære over alle slags grenser. Lisa-Kaindé og Naomi Diaz trenger ikke andre enn seg selv og en blanding av viser, pop og elektronika når de vandrer mellom instrumentene på scenen, i hovedsak perkusjonen og keyboard. Som enhet kan de knapt bli sterkere, og slik oppleves de også av publikum som på alle vis inkluderes i duoens verden.

Lisa-Kaindé Diaz i Ibeyi. Foto: Mode Steinkjer

Les også: – Alle snakker om identitet. Men hva med folk som oss?

Nakhane fra Sør-Afrika la også inn bud på framtidig stjernestatus. Fortsatt insisterer han på å gjøre det meste selv i front for en trio på scenen, som å spille keyboard og gitar samtidig, men låtene han synger fra utgivelsen «You Will Not Die» og stemmeregistret viser uforlignelig originalitet og storhet. På en klubbkveld viet Mzansi Pride med tre artister fra Sør-Afrika – duoen FAKA, den blåhårede ghettofunksjarmbomben Moonchild Sanelly og Nakhane selv – var han heller ikke redd for å la det sakrale kirkerommet påvirke hans mest strippede og nedtonede sanger som handler nettopp om å snu ryggen til en religion som ikke tillater han den friheten han søker. Det ga noen sterke øyeblikk idet stemmen hans tangerer Anohni og David Bowie i ytterkantene, men inderligheten og innlevelsen i egne låter om sårhet og stolthet er hans egen og ingen andres, og som et stilikon av en annen verden overbeviste han publikum i Kulturkirken Jakob om at han har blikket festet på framtida. Om det begynte i den sakrale enden, endte også han opp med et sett låter som fikk taket og dansen til å løfte seg i tråd med festivalens frihetstema og oppfordring om å leve det livet man selv ønsker.

Nakhane. Foto: Mode Steinkjer

Blant alle konsertene på den sterke 25. utgaven av Oslo World, kom likevel høydepunktet som en overraskende skruball i borteste hjørne. Hvis verden henger sammen som den skal, ble dette siste gangen man kunne oppleve Ella Marie Hætta Isaksen og bandet ISÁK på en så liten klubbscene som Blå. Uten andre fakter enn å ose ren spilleglede sprengte de alle rammer og grenser for hva en konsert kan være i løpet av den korte timen de sto på scenen, som et plutselig hovednavn på lørdagskvelden. Og det var ikke bare fordi vokalisten for en uke siden gikk seirende ut av en musikkonkurranse på NRK, men fordi ISÁK i løpet av noen korte måneder er blitt et band som har hele verden foran seg, med låtene, stjernefaktoren og en vokalist som har en stemme og en vilje som rommer en hel framtid. Det var forrykende, det var ømt, sårt, meningsmettet og frenetisk lykkespredende.

Les også: Oslo World: Sterk hyllest til friheten

Blå var ikke overraskende utsolgt denne lørdagskvelden, hvor ISÁK opprinnelig skulle «varme opp» for kollektivet Benin International Musikal. Men det var ingen tvil om hvem alle kom for å se, og ISÁK kvitterte for tilliten med et sett som går inn i historiebøkene. Dagsavisen har i likhet med de fleste norske aviser en vurderingsskala der seks er beste karakter. Den sprengte Ella Marie Hætta Isaksen glatt under låter som sin egen «In Comparison» og da hun med keyboardist Daniel Eriksen og trommeslager Aleksander Kostopoulos i rygget sørget for gåsehudstemning i hyllesten av Mari Boine og da hun joiket «Masi» på en måte som kunne fått Altaelva til å renne oppover om det var det hun ville.

Det var den joiken Ella Marie overvant norske TV-seere med, det vil si de få hun ikke hadde vunnet allerede, og nå ble den framført i en inderlig lykkelig og samtidig rasende versjon som ble stående igjen som selve navet i et konsertsett som ellers ikke manglet store øyeblikk. Boine-hyllesten «Elle» var mer kontant, takknemlig og stolt enn noensinne blant også helt nye låter og de få singlene som ISÁK har rukket å utgi på det drøye året de har holdt på. Som trio er de krutt, men i Ella Marie har vi å gjøre med en scenepersonlighet og en naturlighet vi knapt har sett maken til hos en norsk artist. Om musikken er drivende og smittende pop og elekronika, er hun ren pønk på scenen. Riddu Riddu-festivalen har for all ettertid merket dem som «det heteste navnet i Sápmi». De er det også, men mest av alt viser Oslo World-festivalen at ISÁK akkurat nå er det heteste navnet i Norge og bortenfor.

Les intervju med Ella Marie Hætta Isaksen: – Joiken er et trumfkort ingen andre har