Nye takter

Elefanten er i rommet

Trioen Elephant9 er en stor lydopplevelse i seg selv. Med gitaristen Reine Fiske med på laget blir opplevelsen utvidet.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

Elephant9

«Psychedelic Backfire I»

Rune Grammofon

Elephant9 With Reine Fiske

«Psychedelic Backfire II»

Rune Grammofon

Elefanten i overskriften er gruppa Elephant9. Rommet er Kampen Bistro, der trioen spilte fire kvelder på rad i vinter, de to siste med gitaristen Reine Fiske som ekstrahjelp. Dette er nå blitt til to doble konsertalbum på vinyl. På CD varer platene godt over en time hver.

Det er bare et par måneder siden vi skrev om det aller første soloalbumet til Ståle Storløkken, etter mange års innsats i egne og andres band. Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Torstein Lofthus (trommer) er noen av dem vi oftest støter på gjennom hele musikkåret ellers. Trioen har ofte blitt utvidet med en gitarist, men ikke hvem som helst. Noen ganger har det vært Terje Rypdal. På det andre av disse albumene har de med seg svenske Reine Fiske, kjent fra gruppene Dungen og The Amazing, men også fra norske aktiviteter med Motorpsycho og et par tidligere album med Elephant 9.

«Psychedelic Backfire» var egentlig et spor på albumet «Atlantis». Dette er litt forvirrende ikke med på noen av disse to albumene av samme navn, men det høres ut som en god albumtittel også. Det er en god dose gammeldags psykedelia over musikken her, med store instrumentale utskeielser når Elephant9 slår seg løs i sine lange låter, med Storløkkens brusende hammondorgel over den hardt arbeidende rytmeseksjonen. Når Reine Fiske også kommer inn i bildet blir de et enda mer fleksibelt jamband.

«II» begynner med en 14 minutter lang versjon av Stevie Wonders «You Are The Sunshine Of My Life». Veldig stillferdig til å begynne med, og man skal høre godt etter for å kjenne igjen sangen som er utgangspunktet. Et par av låtene blir spilt av begge besetningene, så man kan more seg med å sammenligne hvor forskjellige de er fra kveld til kveld. Da er vel dette jazz også? Man kan spørre seg hvorfor man skal høre på et band uten Reine Fiske når man kan høre det med. Forskjellen er at andre detaljer kommer mer til sin rett i trioformatet, med enda større fokus på Storløkkens briljering med tangentene. Hammondorgel eller veldig elektrisk gitar? Ja takk, begge deler.