Dyster mann sprer glede

5

KONSERT

Ryan Adams

Øyafestivalen

Ryan Adams har vært en uberegnelig mann på scenene i Oslo. Fra de høyeste høyder, til en påfallende evne til å være i dårlig form når det gjelder. Tidlig i konserten hevder han at han aldri har sett dagslyset i Oslo før. Kanskje en overdrivelse, men han har vært ute ei natt før. Sist sett på den lille klubben Krøsset, der han spilte sitt nye album helt alene med kassegitar i vinter og kulde. Dette er noe annet.

Men publikum har sola midt i fjeset kommer på Ryan Adams på scenen i sin beste metall-mundur, med t-skjorte fra det norske bandet Emperor.  Deler av Nye Takters Øya-redaksjon har nettopp møtt ham på konsert med de belgiske bråkmakerne Oathbreaker. Han har store tårn av forsterkere i ryggen. Her er det rockestetikk over hele linja. Det spilles høyt i åpningslåten «Doomsday». Samtidig leker han med publikum, ber dem om å klappe i takt i en låt, hvis han skal levere en djevelsk gitarsolo i den neste.

Fortsatt er mye av materialet fra det ferske oppbruddsalbumet «Prisoner». Adams tar på seg en «Flying V»-gitar for å framføre «Do You Still Love Me». Mannskrisen blir sjelden tydeligere. Senere annonserer han kveldens eneste sang som ikke er nedtrykt, og spiller i alle fall delvis oppløftende «Let It Ride». Men som vi alle vet, sørgelig sanger kan gjøre folk glade nok. Ingen har vel noe å klage over så lenge Ryan Adams synger «When The Stars Go Blue».

Mot slutten går Adams over i sitt Grateful Dead-modus i «Magnolia Mountain». Bandet jammer av gårde lenge før de kommer tilbake til selve låten, og ettermiddagen går sin veldig fine gang. Er det noe han ikke kan? Alt slutter med rockepsykedelia i «Shakedown On 9th Street», mens en diabolsk figur danser med tamburin foran, og et helvetes røyk og lys dekker hele på scenen. Ryan Adams skinte nesten om kapp med sola, med humør og en glede vi ikke alltid har vært bortskjemt med fra denne kanten.