Rett fra Nye Takter til Det Nye: DumDum Boys, 1989. Fra venstre Kjartan Kristiansen, Sola Johnsen, Per Øivind «Prepple» Houmb, Per «Persi» Iveland. FOTO: SIGBJØRN SIGBJØRNSEN/NYE TAKTER

DumDum-gutta på tur

Trønderskrøner fra rockbransjen. Mer underholdende enn egentlig avslørende.

Se bilder fra DumDum Boys' vanvittige karriere og rockeliv ved å bla i bildeserien over!
 

Sakprosa

Sindre Kartvedt

«DumDum Boys: En vill en»

Aschehoug

 

«Vi gikk fra Nye Takter til Det Nye over natta», sier DumDum Boys’ trommis Sola Johnsen i denne boka, om den eksplosive suksessen med «Splitter pine». Låta og albumet gjorde DumDum Boys til et av Norges største band, og endret retningen for norsk rock: Fra musikkavis til glanset papir, fra undergrunn til mainstream, fra, fra kult til kommers.

Boka om DumDum Boys er imøtesett med store forventninger. Både fordi de er et så betydningsfullt band, og fordi de alltid har holdt kortene så tett til brystet, innhyllet av sex & drugs & rock n’ roll-myter. Journalist og forfatter Sindre Kartvedt har fått fortelle den semi-offisielle historien, i form av en «oral history», eller det han kaller «muntlig historiefortelling», der det altså bare er aktørene som snakker. Kartvedt presenterer seg i forordet som gammel venn, «skikkelig fan», mer opptatt av om historiene er gode enn om de er sanne. Greit nok, så får man bare la alle kritiske perspektiver fare på denne turen, som byr på mye artig fra 30 år i rusbransjen.

LES OGSÅ: DumDum på vinyl er blodig alvor

Soloppgang på syre. Speed, absint og elefantøl til frokost. Underberger og pot til lunsj. Hjemmebrent-apparat som går døgnet rundt. Tjall og kokain, heroin og metadon, til det ikke er så artig lenger, en gang utpå 2000-tallet. Mot slutten av boka forteller Kjartan Kristiansen om hvordan han etter mangeårig narkotikamisbruk tilslutt klarte å bli rusfri. Men – og dette er symptomatisk for hele boka – her merker man at det er vel så mye som ikke fortelles. For eksempel: Hvordan kunne daglig heroinbruk foregå i stor stil gjennom et tiår, på turné landet rundt, med Norges mest populære band? Om dette er aktørene klokelig tause, mens journalisten har abdisert.

Den muntlige historiens styrke er at den kan gi flere ulike perspektiver på samme hendelse eller tema. Men i denne boka er kildene stort sett samstemte, alle kommer fra DumDum Boys’ indre sirkel, det er sjelden noen bryter med de andres fremstilling, eller den interne taushetskoden. Et unntak er det bitre bruddet med bandets opprinnelige bassist Per «Persi» Iveland. Her ligger det mye grums mellom linjene, selv 20 år etter. I det hele tatt er det mange halvkvedede viser her.

LES OGSÅ: Ny dans med Wannskrækk

DumDum Boys er gutta på tur, og Kartvedt forteller lojalt deres trønderskrøner om grenseoverskridende macho-action, livsfarlige situasjoner og ekstrem fyll, alt med et innforstått glimt i øyet. Ofte underholdende, ikke like ofte relevant for forståelsen av bandet eller rockhistorien de var en del av. Med gjennomgående dumme eufemismer («trøndersk hjembakst») og irriterende understatements («jeg syns turneer er ganske så ok»). Insider-perspektivet og fortelleformen gjør at personer, steder og hendelser dukker opp og forsvinner uten introduksjon eller forklaring. Du skal ha svært god lokalhistorisk kjennskap til Trondheim på 70-tallet for å få fullt utbytte av bokas første halvdel. Det er synd, for DumDum Boys’ historie er jo ikke lokal, den tilhører alle som har hørt på rock i Norge de siste 30 åra.

Det sterkeste i boka er kapittelet der Guri Dahl, livsledsager til vokalist Prepple, forteller om hvordan parets tre-årige datter døde i hjernehinnebetennelse. En av DumDum Boys’ beste låter – «Tyven tyven» – handler om denne tragedien, og historien bak er fortalt før. Men detaljene i skildringen av hendelsesforløpet og den lammende sorgen etterpå, gjør at smerten treffer vel så hardt her. Selv om Prepple forblir underlig taus, slik han også er i kapittelet om Kjartan Kristiansens narkotikamisbruk.

LES OGSÅ: «De fire store» tilbake til det grønne

Ifjor døde en av de helt sentrale aktørene i historien om DumDum Boys: Plateprodusenten Roger Valstad, som formet bandets tre første album. Sekvensene om innspillingen av «Splitter Pine», der Valstad metodisk endret DumDum Boys’ uttrykk fra skranglete punk til salgbar rock, er svært interessant lesning. En av bokas store fortjenester er hvordan Kartvedt har sikret Valstads fortelling for ettertiden. Det understreker også at bøker som dette er viktige. Det handler jo også om musikk.