Nye takter

«Dum som et menneske» er slett ikke dummedum. Anmeldelse: deLillos

deLillos har gitt ut plater i 35 år nå. Det høres likevel ut som de fortsatt har mye på hjertet.

Dagsavisen anmelder

5

deLillos

«Dum som et menneske»

Drabant

«Enda en sang med deLillos» er en lett selvironisk sang som kommer til slutt på dette albumet: «For det finnes jo nok fra før/og det er så mye annet man bør/bruke tida på/som er viktig nå». Det kan de ha rett i, men, for å sitere en gammel sang, «jeg merker at det skjer igjen» med en gang jeg setter på plata, og det er for sent å stoppe nå.

###

Det var en gang vi snakket om «Før var det morsomt som sne» som det vanskelige andre albumet, etter den sensasjonelle debuten «Suser avgårde», og «Hjernen er alene» som et ettertrykkelig bevis på alle gode ting er tre. Nå er deLillos kommet til sitt 18. studioalbum.

Les også: Enda mere deLillos

Det er 35 år siden vi stiftet bekjentskap med deLillos. Det er et interessant tankeeksperiment å snu tidslinja bakover 35 år den gangen, og prøve å tenke seg hvor mange sangere og musikere som hadde vært kjent siden 1950, som man fortsatt moret seg med og tok på alvor i 1985.

deLillos holder seg altså godt! Ikke sånn at de snakker til ungdommen, det er voksne sanger de synger nå, selv om formen er lett gjenkjennelig fra den vi ble kjent med til å begynne med.

Det nye albumet er produsert av Kyrre Fritzner, som kjenner deLillos-kjemien bedre enn de fleste, og sørger for at det overordnede er som det skal.

Les også: deLillos suser videre

I opptrappingen mot dette albumet ble en sang av Lars Fredrick Beckstrøm for første gang en singel med deLillos. Den viser seg nå å være et av de sterkeste sporene på albumet. «Kent Evelyn» forteller om et møte med gutt i sminke og jenteklær etter en konsert i Telemark en gang i tida.

En sterk hyllest til å våge å være seg selv, også med en beundring på grensen til misunnelse, som går langt ut over bare å være en sympatierklæring. En liten Delillos-klassiker her.

Les også: The Good The Bad And The Zugly: Straight outta Hadeland

Ellers er det igjen Lars Lillo-Stenberg som dominerer albumet, med åtte av 11 sanger, over hele spekteret han er kjent for. Her er økologiske bekymringer i tittelsangen «Dum som et menneske», andre bekymrede sanger om livet og sånn, og et par med ren personlig tristesse. Han kommer også med et nytt eksempel på sin underfundige filosofi til enkle rim.

«Heller dumme ting» høres ut som en øvelse i å si noe rart, og la det være nok i seg selv: «og planetene de går i sin evige bane/Og på Venus og Mars der bor ingen Lars». Dette ikke vesentlig ny informasjon, men det høres veldig fint og betryggende ut.

«Se på et tre» er en drøm om å kunne leve i øyeblikkene, og etterfølges briljant nok av Lars Lundevalls «Rundt i ring», on en mann som virkelig er flink til å følge øyeblikkets gleder, men som er tilsvarende betenkt over dette. Vi blir nok aldri helt kloke på dette livet.

En av de fineste nye sangene er «Opp til fjells», som til og med handler om å ta meg seg fiskestang, selv om denne stanga spiller en langt mindre gledelig og optimistisk rolle enn i «Livet er en liten dings».

Les også: «Alle sanger handler om deg»: En hyllest til musikken

Som et siste tidsperspektiv er det hele to år siden det forrige albumet til deLillos. De har i mellomtiden gitt ut noen singler som ikke er med her. Som høstens «Yoko», sangen om da The Beatles forsvant (for 50 år siden i disse dager), men fort overlot plassen i sangerens hjerte til Neil Young. Denne hadde passet fint inn på albumet, som et apropos til «enda en sang fra DeLlilos», siden den handler om at sangene fortsetter å komme, uansett hvor ofte artister eller lyttere tror at nå er det nok.

Dette kan også være et innspill i en viss aktuell debatt, siden popmusikken lever videre, også når det ser som mørkest ut.